Cloaca Maxima

I dagens verden er Cloaca Maxima et mye omtalt tema som har fått aktualitet på ulike samfunnsområder. Fra dens innvirkning på økonomien til dens innflytelse på mellommenneskelige relasjoner, har Cloaca Maxima generert endeløse debatter og refleksjoner. Etter hvert som tiden har gått, har meninger og perspektiver på Cloaca Maxima utviklet seg, noe som har gitt opphav til et bredt spekter av tilnærminger og analyser om saken. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige dimensjonene til Cloaca Maxima og analysere dens betydning i den nåværende konteksten, med sikte på å gi en omfattende visjon av dette svært relevante emnet.

Kart over Roma i keisertiden. Den røde streken er Cloaca Maxima

Cloaca Maxima (også kalt Maxima Cloaca) – «hovedkloakken» – er et av verdens tidligste avløpssystemer. Den var hovedkloakken i Roma. Cloaca Maxima ble bygget av etruskerne på 5–600-tallet f.Kr.

Bygningen av Cloaca Maxima

Ifølge Livius var det Tarquinius Priscus' ingeniører som var dem som gjorde Forum Romanum mulig ved å drenere det myrlendte området. Først senere på 100-tallet ble hvelvingene i Cloaca Maxima bygget.[1][2] Forum Romanum var sentrum for det offentlige og politiske livet i antikkens Roma.[3] Forum Romanum lå mellom Palatinhøyden, Kapitolhøyden, Esquilinhøyden og Quirinalhøyden. Cloaca Maxima gikk tvers gjennom Forum Romanum og drenerte området. Vannet ble ført ut i Tiberelven nær den gamle broen, Ponto Rotto.[3]

Også Plinius den eldre beskriver Cloaca Maxima i en av sine bøker (36. bok): «I det indre kjemper vannets forskjellige krefter, og likeved står det solide byggverket usvikelig imot; under branner slår nedstyrtende biter mot hvelvingene, bakken ristes av jordskjelv, og likefullt har byggverket gjennom nesten 700 år vist seg uforgjengelig».[4]

Cloaca Maxima var bygd som tønnehvelv, hvor høyden var 4,20 meter og bredden var 3,20 meter.[5] Hvelvingene var bygget i 3 lag med tilhugne, kjegleformet tuffstein.[6]

Ellers var de fleste andre avløpsledninger i gatene utført som åpne steinsatte grøfter, som senere ble dekket med steinheller.[5] Kloakkene i Roma ble brukt til å ta opp avfall fra de første etasjene og fra de offentlige latrinene, som lå langs ledningsstrekkene. Det var også derfor at de rike foretrakk å bo i førsteetasjene, hvis de bodde i en insula.[7] De fattigere folkene måtte oppsøke de offentlige latrinene, hvor de mot en mindre avgift til conductores foricarum, kunne bruke dem til deres behov. Vi finner så mange av disse conductores foricarum i regionskatalogene, at det tyder på at det var stor etterspørsel.[8] Hvis de ikke hadde råd til denne avgiften, måtte de ta til takke med en gjødselshaug.[9]

Gudinnen Cloacina

Gudinnen Cloacina, som menes å ha forbinnelse til Venus, var den antatte guddommelige beskytter av Cloaca Maxima. Det var bygget et lite tempel til henne på Forum Romanum, muligens som takk for at hun var med til å skape Forum Romanum gjennom drenering.[10]

Betydningen av Cloaca Maxima

Da etruskerne bygget Cloaca Maxima og drenerte sumpene, må det ha skjedd en sideeffekt. Selv om de ikke selv kjente til sammenhengen mellom malaria og mygg, så reduserte de malariamyggenes levesteder ved å fjerne sumpområdene. Det må ha redusert malaria og andre mygg-spredte sykdommer betydelig. Malaria var en av de viktigste dødsårsakerne i Antikkens Roma.[11]

Litteratur

Bilder av Cloaca Maxima

Referanser

  1. ^ Pereira, Anthony (1983). Roma. Oslo: Schibsted. s. 62. ISBN 8251609445. 
  2. ^ Perowne, Stewart (1986). Romersk mytologi. : Den norske bokklubben. s. 23. ISBN 8252511147. 
  3. ^ a b Connolly, Peter (1998). Antikkens storbyer: livet i det gamle Athen og Roma. Oslo: Aschehoug. s. 107. ISBN 8203222676. 
  4. ^ Höcker, Christoph (1997). Romerriket. Oslo: Cappelen. s. 59-60. ISBN 8202169984. 
  5. ^ a b Segadal, Ola (1912-) (1976). Kloakkteknikk. Oslo: Universitetsforlaget. s. 10. ISBN 8200258017. 
  6. ^ Mehling, Marianne (1988). Roma og Latium. Oslo: NKS-forlaget. s. 22. ISBN 8250808320. 
  7. ^ Carcopino, Jérôme (1998). Keisertidens Roma: daglig liv i det første århundre. : Forsythia. s. 48. ISBN 8291004595. 
  8. ^ Carcopino, Jérôme (1998). Keisertidens Roma: daglig liv i det første århundre. : Forsythia. s. 48-49. ISBN 8291004595. 
  9. ^ Carcopino, Jérôme (1998). Keisertidens Roma: daglig liv i det første århundre. : Forsythia. s. 50. ISBN 8291004595. 
  10. ^ Perowne, Stewart (1986). Romersk mytologi. : Den norske bokklubben. s. 21. ISBN 8252511147. 
  11. ^ Cloaca Maxima Arkivert 23. august 2014 hos Wayback Machine. (PDF), Duke University - Classical Studies

Eksterne lenker