Denne artikkelen vil ta for seg Claudius Jacob Schive, et høyaktuelt tema som har skapt interesse og debatt på ulike områder. Claudius Jacob Schive har vært gjenstand for studier, analyse og refleksjon av eksperter og forskere, som har forsøkt å forstå dens innvirkning, implikasjoner og mulige løsninger. Fra ulike perspektiver er det gjort et forsøk på å adressere Claudius Jacob Schive på en omfattende måte, tatt i betraktning dens mange dimensjoner og kompleksitet. Slik sett søker artikkelen å bidra til diskusjonen rundt Claudius Jacob Schive, ved å tilby en detaljert, begrunnet og objektiv analyse, som bidrar til berikelse av kunnskap om dette temaet.
Claudius Jacob Schive | |||
---|---|---|---|
Født | 1. sep. 1792![]() | ||
Død | 26. feb. 1878[1][2]![]() | ||
Beskjeftigelse | Skribent ![]() | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien | ||
Utmerkelser | St. Olavs Orden Sverdordenen |
Claudius Jacob Schive (født 1. september 1792 i Bergen, død 26. februar 1878 i Sandnes) var tollinspektør i Stavanger fra 1840. Han skrev bøker og artikler om mynthistorie og Stavanger domkirke. Han er omtalt som Norges første numismatiker og Norsk Numismatisk Forening har opprettet Schivemedaljen for å hedre fremtredende numismatikere.
Som assistent for den første kanal- og havneinspektøren Fredrik Christopher Gedde utarbeidet Schive i 1827 den første omfattende vassdragsbeskrivelse, nemlig av Vorma og Glomma. Beskrivelsen ble utført for å finne ut om disse elvene kunne bli farbare for skip, og offentliggjort i 1828.
Schive ble etter dette kanal- og havnedirektør fra 1828 til 1840. Mellom 1830 og 1832 stod han bak en modernisering av fyrvesenet, og innførte det såkalte franske linsesystemet.[3]
Schive var en ivrig myntsamler, og forærte 2207 mynter til Bergen Museum i 1849. Han laget også en myntkatalog for Bergen Museum, og utga verket Norges Mynter i Middelalderen i 1865.
Han drev med arkeologiske utgravninger under Kleiva i Stavanger der han mente å påvise grunnmurene til Olavskirken i Olavsklosteret, og i Kirkegata nær Arneageren der han mente å ha påvist Martinskirken. Han utpekte Vistehålå i Randaberg for å få Bergen Museum til å gjøre arkeologiske undersøkelser der. I 1878 fikk han publisert artikkelen Mærkelige Hoveder i Klæbersten i og udenpaa Stavanger Domkirkes Chor.[4]
I 1865 var han med og startet Stavanger kunstforening.
Han bar kommandørkorset av St. Olavs Orden og Sverdordenens ridderkors.
Han har en gate oppkalt etter seg i Stavanger: Schives gate på Våland, og en på Briskeby i Oslo: Schives gate.
Schive, C.I. (1792-1878) (1828). Foreløbig Undersøgelse over Vormen og Storelven eller Glommen, hvorvidt disse Elve ere eller kunne gjøres skikkede til Befaring med Flodfartøier. Christiania: Trykt hos Chr. Grøndahl.
Schive, C.I. (1792-1878) (1865). Norges Mynter i Middelalderen. Christiania: H. Tønsberg.