I våre dager har Clang blitt et tema med stor relevans i samfunnet vårt. Med fremskritt av teknologi og globalisering har Clang fått en mening og betydning som overskrider grenser og kulturer. Siden starten har Clang vært gjenstand for studier og analyse, implikasjonene er brede og dype, og påvirker så forskjellige aspekter som økonomien, politikken, kulturen og samfunnet generelt. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene ved Clang, dens utvikling over tid og dens innvirkning på verden i dag.
Clang | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Utvikler(e) | Apple, Microsoft, Google, ARM Holdings, Sony, Intel, Advanced Micro Devices | ||
Nyeste versjon | 20.1.0-rc3 (26. februar 2025)[1] | ||
Kodelager | https://github.com/llvm/llvm-project | ||
Plattform | Multiplattform, Linux, FreeBSD, NetBSD, OpenBSD, MINIX 3, DragonFly BSD, Berkeley Software Distribution, x86-arkitektur, x86_64, RISC-V, ARM, PowerPC, WebAssembly | ||
Operativsystem | Unix-liknende Linux GNU/Linux OpenBSD NetBSD FreeBSD DragonFly BSD MINIX 3 | ||
Skrevet i | C++,[2] C | ||
Lisens | University of Illinois/NCSA Open Source License,[3][4][5] Apache License v2.0 with LLVM Exceptions[6] | ||
Nettsted | clang.llvm.org (en) | ||
Clang (uttale i det internasjonale fonetiske alfabetet: ˈklæŋ/[7]) er en kompilator-front-end for programmeringsspråkene C, C++, Objective-C og Objective-C++, rammeverket OpenCL og de tilhørende API'ene OpenMP og CUDA. Den benytter LLVM som sin back-end, og har vært en del av utviklingssyklusen til LLVM siden LLVM versjon 2.6.
Clang er konstruert i den hensikt å erstatte GNU Compiler Collection (GCC). Dens bidragsytere inkluderer Apple, Microsoft, Google, ARM Holdings, Sony, Intel og Advanced Micro Devices (AMD). Clang er fri og åpen programvare,[8] og er lisensiert under University of Illinois/NCSA Open Source License, som er en BSD-lignende lisens.
Første versjon ble lansert 26. september 2007. Siste versjon er 5.0.0 og ble lansert 7. september 2017.