Claims Conference

I denne artikkelen vil vi utforske betydningen av Claims Conference i dagens samfunn. Fra dens innvirkning på menneskers daglige liv til dens relevans i faglige felt, har Claims Conference skapt en konstant debatt på forskjellige områder. Gjennom årene har Claims Conference vært gjenstand for studier og analyse, noe som har gjort det mulig for oss å forstå dens innflytelse i ulike sammenhenger. På samme måte har det gjennom nyere forskning vært mulig å oppdage nye perspektiver på Claims Conference, noe som får oss til å reflektere over dens nåværende rolle og dens fremtidige projeksjon.

Claims Conference eller Conference on Jewish Material Claims Against Germany ble etablert i 1951 i New York, for å forhandle med Tyskland om økonomisk kompensasjon for jødeforfølgelsene. Claims Conference eksisterer fremdeles (2021) som en organisasjon, og fører forhandlinger om erstatningsutbetalinger og midler for å støtte ofre for nasjonalsosialismen, og om tilbakeføring og erstatning for tap av jødisk eiendom.[1]

Historie

Nahum Goldmann innkalte til etablering av Claims Conference, og forhandlet siden med Forbundsrepublikken Tyskland om Luxembourg-avtalen.

Konrad Adenauer holdt i september 1951 en tale, der han ga uttrykk for at Tyskland var beredt til å betale erstatning for forbrytelser begått det i det tyske folks navn. Nahum Goldmann som var president i World Jewish Congress, innkalte 23 jødiske organisasjoner til New York. Organisasjonene stiftet Claims Conference, for å forhandle med Tyskland, sammen med Israel.[2]

Den 10. september 1952 inngikk partene en avtale (Luxembourg-avtalen) om at Forbundsrepublikken skulle yte økonomisk kompensasjon. Tyskland skulle i løpet av 12 til 14 år utbetale til Israel 3 milliarder D-mark eller levere varer for det samme beløp. Claims Conference skulle få utbetalt 450 millioner tyske mark.[3][4]

Referanser

  1. ^ Conference, Claims. «Claims Conference -». Claims Conference (på engelsk). Besøkt 25. juni 2017. 
  2. ^ «Geschichte: Claims Conference». www.claimscon.de (på tysk). Besøkt 25. juni 2017. «…] im Namen des deutschen Volkes sind unsagbare Verbrechen begangen worden, die zur moralischen und materiellen Wiedergutmachung verpflichten. Die Bundesregierung ist bereit, gemeinsam mit Vertretern des Judentums und des Staates Israel eine Lösung des materiellen Wiedergutmachungsproblems herbeizuführen, um damit den Weg zur seelischen Bereinigung unendlichen Leidens zu erleichtern.“» 
  3. ^ Adenauer, Konrad (1967). Erindringer. Oslo: Aschehoug. s. 31. 
  4. ^ Deutschland, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kapitel: Luxemburger Abkommen». www.hdg.de (på tysk). Besøkt 25. juni 2017.