I dag er Citroën DS et tema som dekker et bredt spekter av interesser og bekymringer for mennesker rundt om i verden. Fra politiske spørsmål til teknologiske fremskritt, Citroën DS er et tema som har blitt en grunnleggende del av det moderne samfunnet. Med den raske endringen i sosial og kulturell dynamikk har Citroën DS fått en større rolle i hverdagssamtaler, så vel som i beslutningstaking på et personlig og kollektivt nivå. Dette er grunnen til at det er relevant å utforske de forskjellige fasettene og dimensjonene til Citroën DS, samt forstå dens innvirkning på livene våre og verden rundt oss. I denne artikkelen vil vi utforske noen av de mange dimensjonene til Citroën DS og reflektere over betydningen i den nåværende konteksten.
Citroën DS er en familiebil fra Citroën.[1] Bilen blir gjerne omtalt som «padda».[2][3][4]
Den ble tegnet av Flaminio Bertoni (1903–1964) og André Lefèbvre (1894–1964).
DS19 (1955–69) etterfulgte Citroën Traction Avant (1934–57) og arvet dens 1,9 liters motor, mens DS21 (1965–) hadde en litt større motor på 2,2 liter (2175 cc). DS23 kom i 1973 med 2,35 liters (2347 cc) motor. Ellers kom den som stasjonsvogn (Break/Familiale), i forlenget utgave (Pallas) og uten tak (Chapron convertible).
Enklere og rimeligere varianter var ID19 (1957–1969) og D (1970–75). Fra 1967 kom de med frontlykter som svingte i samme retning som framhjulene.
Av nesten 1,5 millioner solgte biler ble rundt 5 000 solgt i Norge, der norsk entusiastklubb ble stiftet i 1984.[1]