Denne artikkelen vil ta for seg temaet Cinema (band), som har fått aktualitet de siste årene på grunn av dets innvirkning på ulike samfunnsområder. Siden fremveksten har Cinema (band) vekket interessen til både eksperter og vanlige mennesker, og skapt debatter og refleksjoner rundt dens innflytelse på dagliglivet. Gjennom denne analysen søker vi å tilby en bred og fullstendig visjon av Cinema (band), undersøke dens mange fasetter og utforske implikasjonene den har i den nåværende konteksten. Ved å gjennomgå ulike synspunkter og presentere relevant informasjon, vil vi søke å gi leseren en helhetlig forståelse av Cinema (band) og dens betydning i dag.
Cinema | |||
---|---|---|---|
Opphav | Los Angeles | ||
Musikalsk karriere | |||
Sjanger | Rock, progressiv rock | ||
Aktive år | januar 1982– juni 1983 | ||
Plateselskap | Atco | ||
Siste medlemmer | |||
Chris Squire Alan White Trevor Rabin Jon Anderson Tony Kaye |
Cinema var et kortlivet progressiv rock-band som ble startet i 1982 av to tidligere medlemmer av Yes, Alan White og Chris Squire, sammen med sørafrikaneren Trevor Rabin. White og Squire var i Los Angeles i 1982 og fant ut at de ville starte et nytt band etter at Yes ble oppløst året før. De møtte Rabin, og sammen dannet de bandet Cinema. Planen var å spille inn og utgi et album med låter hovedsakelig komponert av Rabin.[1] Bandet skiftet navn til Yes i 1983.
Chris Squire, Alan White og Trevor Rabin startet innspilling av demoer som en trio, men Squire tok etter hvert kontakt med sin tidligere kollega i Yes, Jon Anderson, for å høre om han var interessert i å bidra som vokalist på enkelte av låtene.[2] Anderson takket ja til å høre på demoene, og likte det han hørte. Han ble med i studio og sang inn sine bidrag, og takket også ja til å bli medlem av det nye bandet.[3]
Senere ble Tony Kaye med i Cinema, også han var original- og tidligere medlem av Yes. Til å begynne med hadde ikke Kaye lyst til å forplikte seg til flere plateinnspillinger og turneer, men etter en kort periode der Eddie Jobson (kjent fra Roxy Music) var involvert, ombestemte Kaye seg.[4]
Bandet satte i gang med å skrive flere nye låter, men under innspillingen av det som skulle bli albumet 90125, mente både managementet og plateselskapet at de skulle skifte navn til Yes.[5] Da bandet inneholdt hele fire tidligere medlemmer, syntes også medlemmene at dette var logisk, og dermed «gjenopplivet» de Yes.
En instrumental-låt på Yes-albumet 90125 heter «Cinema», og den vant Grammy i 1983 for beste rock-instrumental.