Cimarron (elv)

I denne artikkelen vil vi utforske temaet Cimarron (elv) i dybden, med sikte på å gi en bred og detaljert visjon om dette temaet som er så relevant i dag. Vi vil analysere dens opprinnelse, dens innvirkning på samfunnet, dens implikasjoner på ulike områder, samt fremtidige trender og perspektiver knyttet til Cimarron (elv). Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi nærme oss dette emnet fra ulike vinkler for å tilby våre lesere en komplett og balansert forståelse. Denne artikkelen er foreslått som en omfattende veiledning for alle som er interessert i å tilegne seg solid og oppdatert kunnskap om Cimarron (elv), og det forventes at den vil være nyttig både for spesialister på feltet og for de som nærmer seg dette temaet for første gang .

Cimarron River
Cimarron nær Forgan, vest i Oklahoma
LandUSAs flagg USA
Lengde1123 km km
StartSammenløpet av Dry Cimarron River og Carrizozo Creek
  – Høyde1 316 moh.
  – Koord.   36°10′54″N 102°59′12″Ø
MunningArkansas River ved Keystone Lake, Oklahoma
  – Høyde220 moh.
  – Koord.   36°10′14″N 96°16′19″Ø
Cimarron River
Kart over Arkansas Rivers elveområde med Cimarron River uthevet.
Kart
Cimarron
36°54′24″N 102°59′12″V
Cimarron på Commons

Cimarron er ei elv i delstatene Oklahoma, Kansas, Colorado og New Mexico i USA. Den har utspring ved Raton Pass lengst nordøst i New Mexico, og munner ut i elva Arkansas ved Tulsa i Oklahoma.

Elva er 1 123 km lang, med et nedbørfelt på 46 565 km². Elvas kilde er Johnson Mesa vest for Folsom i det nordøstlige New Mexico. Mye av elvens lengde ligger i Oklahoma, hvor den enten grenser til eller går gjennom elleve fylker (counties). Det er ingen større byer langs ruten. Elven kommer inn i Oklahoma Panhandle nær det lille stedet Kenton i Oklahoma, krysser hjørnet av det sørøstlige Colorado inn i Kansas, går inn i Oklahoma Panhandle på nytt, før den renner inn igjen i Kansas og vender til slutt tilbake til Oklahoma hvor den slutter seg til Arkansaselva ved reservoaret Keystone Lake vest for Tulsa, Oklahoma, dens eneste oppdemmet vann. Cimarron drenerer et basseng som omfatter rundt 49 020 km2.[1]

Den opprinnelige amerikanske urbefolkningen har hatt ulike navn på elva grunnet dens lengde og de ulike stammenes lokalisering. Chiwerespråket, et siouxspråk, kalte den Ñíxgu eller Ñíhgu, i betydningen «Saltelva»;[2] cheyennespråket kalt den Hotóao'hé'e, «Okseelva».[3]

Elvens nåværende navn kommer fra det tidlige spanske navnet, Río de los Carneros Cimarrones, som vanligvis oversettes som «Villsauens elv»; tidligere engelske navn for elven er blant annet Grand Saline, Jefferson (i John Melishs amerikanske kart fra 1820), Red Fork og Salt Fork.[1]

Beskrivelse

Cimarron River nær Guthrie, Oklahoma på flomstadiet. Foto: National Weather Service

I det nordøstlige New Mexico og langt vest i Oklahoma er elven kjent som Dry Cimarron River. Dry Cimarron er ikke helt tørr, men noen ganger forsvinner vannet helt under sanden i elveleiet. Området som kalles Dry Cimarron Scenic Byway følger elven fra Folsom til Oklahoma-grensen. Vannveien blir ganske enkelt Cimarron-elven etter å ha fått selskap av vannløpet Carrizozo Creek like innenfor Oklahoma-grensen, vest for Kenton, Oklahoma.[4] Carrizozo Creek har også sin opprinnelse i New Mexico og går ut i Oklahoma før de kommer inn i New Mexico igjen og deretter tilbake til Oklahoma før de slutter seg til elven.[4]

I Oklahoma er den videre forbundet med North Carrizo Creek nord-nordøst for Kenton, Tesesquite Creek lenger øst for Kenton og South Carrizo Creek enda lenger øst.[4] Den går i tillegg sammen med vann fra Cold Springs Creek, Ute Canyon Creek og Flagg Springs Creek før den krysser inn i Kansas.[4] Elven renner langs de sørlige kantene av Black Mesa, en mesa og Oklahomas høyeste punkt med 1 516 m.[5] Når den først krysser Kansas-grensen, renner elven gjennom Cimarron National Grassland, som er et beskyttet område.

Ved Guthrie får elven selskap av Cottonwood Creek (sideelv til Cimarron), på et sted kjent for hyppige flom.[6][7]

Cimarrons vannkvalitet er vurdert som dårlig ettersom elven renner gjennom naturlige mineralforekomster, saltsletter og saltholdige kilder, hvor den løser opp store mengder mineraler.[1] Den samler også opp mengder rød jord, som den fører til endestasjonen. Før Keystone Lake ble bygget, var denne silten tilstrekkelig til å misfarge Arkansaselven nedstrøms.

Historie

De første europeerne som så Cimarron-elven var tilsynelatende spanske conquistadorer ledet av Francisco Vásquez de Coronado i 1541. Spanjolene ser ut til å ha gjort lite for å utnytte området. Osage-stammen gjorde krav på det meste av territoriet vest for sammenløpet av Cimarron og Arkansas. I 1819 utforsket den engelsk botaniker og zoologen Thomas Nuttall den nedre Cimarron og skrev en rapport som beskrev den flora og fauna han fant der. I 1821 kastet Mexico bort det spanske styret og William Becknell åpnet Santa Fe Trail.[1]

Historiske steder langs elven er blant annet ruinene av Camp Nichols,[8] et steinfestning som Kit Carson bygget i 1865 for å beskytte reisende mot angrep fra prærieindianere på Cimarron Cutoff. Det var nær dagens Wheeless, Oklahoma.[9]

På 1890-tallet var grotten Creek Nation Cave langs Cimarron-elven nær Ingalls i Oklahoma-territoriet et gjemmested for Doolin-gjengen, som blant annet omfattet tenåringsbandittene Cattle Annie og Little Britches.[10]

Referanser

  1. ^ a b c d O'Dell, Larry: «Cimarron River», Encyclopedia of Oklahoma History and Culture.
  2. ^ Kansas Historical Society (2008): «Dictionary X (English to Baxoje), Cimarron River» (PDF), Ioway-Otoe-Missouria Language Project, English to Ioway-Otoe-Missouria Dictionary.
  3. ^ O’Meara, Sean (4. mai 2022): Indigenous Connections: Native American Ethnographic Study of Golden, Colorado and The Clear Creek Valley (PDF), Anthropological Research, LLC, Tucson, Arizona
  4. ^ a b c d «Carrizozo Creek near Kenton, OK» (med kart), USGS.
  5. ^ «Black Mesa : Climbing, Hiking & Mountaineering», SummitPost
  6. ^ «Floods in Guthrie, Oklahoma», US Army Corps of Engineers (1970)
  7. ^ «Recent flood ranks in top 10», GuthriesNewsPage.com 22. mai 2019
  8. ^ «Camp Nichols», National Historic Landmark summary listing. National Park Service. Arkivert fra originalen 14. desember 2009
  9. ^ Wheeless, Oklahoma, Geographic Names Information System. United States Geological Survey, United States Department of the Interior.
  10. ^ «Cattle Annie & Little Britches, taken from Lee Paul», Ranchdivaoutfitters.com. Arkivert fra originalen 17. januar 2012.

Litteratur

  • Anshutz, Carrie W. Schmoker; Anshutz, M.W. (Doc) (2003): Cimarron Chronicles: Saga of the Open Range. Meade, Kansas: Ohnick Enterprises. ISBN 0-9746222-0-6
  • Schumm, Stanley (2005): A. River Variability and Complexity. New York: Cambridge University Press. ISBN 0-521-84671-4
  • Stovall, John Willis (1938): Geology of the Cimarron River Valley in Cimarron County, Oklahoma. Chicago.

Eksterne lenker