Christian Ulsund

I denne artikkelen vil temaet Christian Ulsund bli behandlet fra et bredt og detaljert perspektiv. Gjennom en uttømmende analyse vil ulike aspekter knyttet til Christian Ulsund bli utforsket, inkludert dens opprinnelse, evolusjon og relevans i dag. Ulike synspunkter, teorier og studier om Christian Ulsund vil bli undersøkt, for å gi en helhetlig og berikende visjon rundt dette temaet. I tillegg vil det bli analysert konkrete eksempler og praktiske caser som illustrerer betydningen og påvirkningen av Christian Ulsund i ulike sammenhenger. Til slutt vil det bli foreslått refleksjoner og konklusjoner som inviterer leserne til å utdype sin forståelse og verdsetting av Christian Ulsund.

Christian Ulsund
Født23. feb. 1872Rediger på Wikidata
Vikna
Død2. jan. 1939Rediger på Wikidata (66 år)
Vikna
BeskjeftigelseSkipsreder, handelsmann, politiker, bonde Rediger på Wikidata
PartiVenstre
Senterpartiet
Høyre
NasjonalitetNorge
Viknas ordfører
1. januar 1923–31. desember 1928
ForgjengerChristoffer Inderberg
EtterfølgerIngvar Inderberg

Christian Hartvig Hansen Ulsund (1872–1939) var en norsk kjøpmann, fiskebåtreder og kommunepolitiker. Han drev handel, dampskipsekspedisjon, gårdsbruk, møllebruk, fiskebåtrederi, sildolje-, torskemel- og guanofabrikk på Austafjord i Vikna. Han var Viknas ordfører fra 1923 til 1928, valgt for Bondepartiet.[1]

Familie og forretninger

Han vokste opp på Ulsund på Ytre Vikna som sønn av gårdbruker Hans Danielsen Ulsund og hustru Ene Hansdatter Bondøy. Han hadde en eldre bror og to søstre. For folket på Ulsund var fiske en like viktig næringsvei som åkerbruk og husdyrhold. Siden 1860-årene hadde de også hatt vei til handelsstedet på Austafjord.[2] Christian Ulsund giftet seg i 1892 med Mathilde Hermine Johansdatter Binnerøy, som kom fra et fiskerhjem i Viknas skjærgård.[3]

Handelsstedet på Austafjord, ca. 1900.

Dahl-familien, som hadde eid gårdsbruket, landhandelen og poståpneriet på Austafjord siden 1849, slet med å få lønnsomhet i virksomhetene, og forpaktet bort stedet til Christian Ulsund fra 1896. Ulsund overtok en forretning på Rørvik i 1902 og flyttet dit, men allerede i 1904 måtte Austafjord selges på tvangsauksjon til kjøpmann P.C.F. Møldrop i Levanger. Samme år ble handelsstedet solgt videre til Mathilde Ulsund, hustru til Christian. De fortsatte handelsvirksomheten i hennes navn: M.H. Ulsund.[4][5] Ulsund drev også poståpneri for Ytre Vikna og ekspedisjon for Namdalens Aktie-Dampskibsselskab, hvis dampskipsrute forbandt Austafjord med kystbygdene i Ytre Namdalen samt Namsos.[6][7]

DS «Falken» var Nord-Trøndelags første fiskedampskip. Skipet ble bygd ved verftet Mjellem & Karlsen i Bergen og overlevert i 1897; blant kjøperne var Christian Ulsund.
Foto: Wilhelm Thome

Den gamle møllen på Austafjord ble i mellomtiden drevet av et firma i Kristiania, som produserte sildolje og sildemel, men gikk konkurs i 1911 og ble «etter en lengre rettssak kjøpt tilbake til Austafjord».[4] Møllen ble ombygd til en fabrikk for sildolje og guano, senere også torskemel, som i 1938 ble nedlagt og igjen vek plass for en kornmølle.[5][8] I 1925 ble det bygd et vannkraftverk i fallet.[5] Austafjord mølle er holdt ved like av en stiftelse.[9]

Tillitsverv

Ulsund var innvalgt i Vikna herredsstyre, først på Venstres liste, som var enerådende i herredet frem til Bondepartiet ble dannet i 1920.[10] Han var Viknas ordfører fra 1923 til 1928, valgt på «Gårdbrukernes og fiskernes upolitiske fellesliste», som ble anført av Bondeparti-menn som Ulsund og Ivar Kirkeby-Garstad.[11][12]

Senere var Ulsund valgt på Bondepartiets lister, og på borgerlige felleslister som representant for Høyre.[13][14][15] «Politisk bevarte Ulsund en konservativ innstilling. Han var en initiativrik mann med utpregede administrative evner», het det i en nekrolog i Adresseavisen.[16]

Noen andre tillitsverv var formann i Namdalens fiskeriselskap fra 1904 til 1906, formann i Ytre Vikna skytterlag fra 1915 til 1916, formann i representantskapet i Namdalens Aktie-Dampskibsselskab fra 1932 til 1937, formann i Vikna telefonsamlag, revisor i Vikna sparebank og medlem av Nord-Trøndelag fylkesskattenemnd.[17][18][19][20]

Død og etterslekt

Christian Ulsund døde av lungebetennelse i 1939, 66 år gammel, og ble begravet fra Garstad kirke.[21][22] Christian og Mathilde Ulsund fikk en datter og tre sønner, som førte familiens virksomheter videre. Den tredje generasjonen kom raskt inn; sønnesønnen Erling Ulsund overtok handelsforretningen som 27-åring i 1943.[4][5] Erlings bror, Ivan, kjøpte sin første fiskebåt som 17-åring i 1939 og gikk over fra kystfiske i sesongene til helårs havfiske. Han etablerte Ivan Ulsund Rederi, som siden den gang har hatt eierskap i 20 fiskebåter, og som drives videre av hans sønner, Christian og Mathilde Ulsunds oldebarn.[23][24][25]

Referanser

  1. ^ Hilmo, Jon (1996). Midt i Noreg bur vi her i Nord-Trøndelag. 75 år med Bondepartiet/Senterpartiet 1921–1996. Steinkjer. s. 129. ISBN 978-82-993671-0-3. 
  2. ^ Borgan, Bjarne (1969). Viknaboka, bd. 3: Gards- og ættehistorie. Gnr. 55 til 78: Austafjord–Binnerøy. Vikna historielag. s. 367 og 374–375. 
  3. ^ Borgan, Bjarne (1969). Viknaboka, bd. 3: Gards- og ættehistorie. Gnr. 55 til 78: Austafjord–Binnerøy. Vikna historielag. s. 497. 
  4. ^ a b c Borgan, Bjarne (1969). Viknaboka, bd. 3: Gards- og ættehistorie. Gnr. 55 til 78: Austafjord–Binnerøy. Vikna historielag. s. 20–23. 
  5. ^ a b c d Sætherskar, Johs. (red.) (1946). Det norske næringsliv. Nord-Trøndelag fylkesleksikon. Bergen: Det norske næringsliv forlag. s. 618–619. 
  6. ^ «7924 Austafjord». Utdrag fra poststedsregisteret av Norges Postmuseum. kulturnav.org. Besøkt 2. desember 2017. 
  7. ^ Brandtzæg, Nils Christian (1990). Namdalens Aktie-Dampskibsselskap 1890–1970. Namsos. s. 24–25. 
  8. ^ Arbeider-Avisen. 12. november 1938. s. 5. 
  9. ^ Ystgaard, Dag Hallvard. «Austafjord mølle». Vikna historielag. Arkivert fra originalen 21. august 2018. Besøkt 29. november 2017. 
  10. ^ «Kommunevalgene i Nord-Trøndelag». Indhereds-Posten. 17. oktober 1919. s. 2. 
  11. ^ Trondhjems Adresseavis. 16. oktober 1925. s. 2. 
  12. ^ Inntrøndelagen. 8. januar 1926. s. 2. 
  13. ^ Adresseavisen. 22. oktober 1931. s. 4. 
  14. ^ Adresseavisen. 11. september 1934. s. 2. 
  15. ^ Adresseavisen. 30. januar 1936. s. 2. 
  16. ^ Adresseavisen. 3. januar 1939. s. 5. 
  17. ^ Krekling, Sigurd (1950). Fiskarsoga frå Nord-Trøndelag. Namsos: Nord-Trøndelag fiskarlag. s. 183. 
  18. ^ Vigander, Haakon, Seeberg, F.G. og Hoff, J.A. (1927). Skyttersaken i Norge. Dens historie og nuværende stilling. Det frivillige norske skyttervæsen. s. 310. 
  19. ^ Brandtzæg, Nils Christian (1990). Namdalens Aktie-Dampskibsselskap 1890–1970. Namsos. s. 103. 
  20. ^ Woxeng, Paul (1959). Vikna sparebank 1858–1958. Rørvik. s. 78. 
  21. ^ Nord-Trøndelag og Nordenfjeldsk Tidende. 5. januar 1939. s. 2. 
  22. ^ Adresseavisen. 12. januar 1939. s. 4. 
  23. ^ Ystgaard, Dag Hallvard, Stiksrud, Tore Chris, Ulsund, Liv-Agno og Ulsund, Bernt (red.) (2011). … der leikade fisk ned i kavet. Ulsund-båter gjennom mer enn 100 år. Rørvik. ISBN 978-82-91134-09-3. 
  24. ^ «Historie». Ivan Ulsund Rederi. Arkivert fra originalen 5. oktober 2017. Besøkt 8. november 2017. 
  25. ^ Oterhals, Leo (1995). Utror. Om havets helter og kystens pionerer. Molde. s. 267–269. ISBN 978-82-90757-08-8.