Childebert II av Austrasia

I dag er Childebert II av Austrasia et tema av stor betydning og interesse for et bredt spekter av befolkningen. Etter hvert som samfunnet vårt utvikler seg og står overfor nye utfordringer, blir temaet for Childebert II av Austrasia et samlingspunkt for refleksjon og handling. Det er et tema som er tilstede på alle områder av livet, fra politikk til popkultur, gjennom teknologi og vitenskap. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter av Childebert II av Austrasia og dens innvirkning på vårt nåværende samfunn. Vi vil ta for oss ulike perspektiver, meninger og forskningsfunn for å belyse dette temaet som er så relevant i samtiden.

Childebert II av Austrasia
Født6. apr. 570[1]Rediger på Wikidata
Dødmars 596Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseMonark, skribent Rediger på Wikidata
Embete
  • Konge av Frankerne Rediger på Wikidata
EktefelleFaileuba[1]
FarSigibert I
MorBrunhilda av Austrasia[1]
SøskenIngund[2]
Chlodosind[1]
BarnTeodebert II[3]
Teoderik II[4]
Theodila[1]
NasjonalitetFrankerriket
Childebert II av Austrasia på Commons
Merovingernes dynasti
Frankernes konge
Konger av Neustria
Konger av Austrasia
Faramund 410–426
Klodio 426–447
Merovek 447–458
Kilderik I 458–481
Klodvig I 481–511
  Kildebert I 511–558
  Klotar I 511–561
  Klodomer 511–524
  Teoderik I 511–534
    Teodebert I 534–548
    Teodebald I 548–555
Klotar I 558–561
  Karibert I 561–567
  Kilperik I 561–584
    Klotar II 584–629
  Guntram 561–592
    Childebert II 592–595
    Teoderik II 595–613
    Sigibert II 613
  Sigibert I 561–575
    Childebert II 575–595
    Teodebert II 595–612
    Teoderik II 612–613
    Sigibert II 613
Klotar II 613–629
  Dagobert I 623–629
Dagobert I 629–639
  Charibert II 629–632
    Chilperik 632
  Klodvig II 639–658
    Klotar III 658–673
    Teoderik III 673
    Childerik II 673–675
    Teoderik III 675–691
  Sigibert III 634–656
     Kildebert den adopterte      656–661
    Klotar III 661–662
     Childerik II 662–675
     Klodvig III 675–676
     Dagobert II 676–679
Teoderik III 679–691
Klodvig IV 691–695
Childebert III 695–711
Dagobert III 711–715
Chilperik II 715–720
  Klotar IV 717–720
Teoderik IV 721–737
Childerik III 743–751

Childebert II (født 6. april 570, død 596) var merovingerkonge av det frankiske riket Austrasia (som omfattet Provence på denne tiden) fra 575 til han døde i 595. Han var den eldste sønnen av Sigibert I, som han etterfulgte, og var også konge av Burgund fra 592 til sin død, da han ble adoptert av sin onkel Guntram som han etterfulgte. Hans mor var Brunhilda av Austrasia.

Liv og virke

Bakgrunn

Da hans far ble myrdet i 575,[5] ble Childebert ført fra Paris av Gundobald, en av hans trofaste herrer, til Metz, hovedstaden i Austrasia, hvor han ble anerkjent som overherre. Han var da kun fem år gammel, og i løpet av den lange tiden hvor han var mindreårig kjempet hans mor Brunhilda mot adelen om makten.

Kilperik I, frankisk konge av Soissons og Paris (eller Neustria) og den burgundiske kong Guntram søkte en allianse med Childebert, og han ble adoptert av dem begge hver for seg.[5] Ettersom Guntram var herre av halve Marseille ble distriktet Provence emne for en kortvarig disputt mellom de to.[6]

Uroen oppsto grunnet okkupasjonen av austasiske bispesetet Uzès hvor kun den unge Childebert ble ansett som den eneste lovlige beslutningstakeren. Dynamius, guvernør av Provence og en undersått av Childebert, var også en lojal alliert av Guntram, og spilte en hovedrolle i denne konflikten.[7] Dynamius presset kannikene ved bispesetet Uzès til å velge deres diakon Marcela som biskop, noe som var i klar opposisjon til deres allerede valgte biskop Jovinus, en tidligere guvernør av Provence. Mens Jovinus og Theodore, biskop av Marseille, reiste til hoffet til Childebert, fikk Guntram dem arrestert. I mellomtiden hadde Dynamius forhindret Gundulf, en hertug fra en betydningsfull senatorfamilie og Childeberts tidligere domesticus, å komme seg inn i Marseille på vegne av Childebert. Til sist ble han tvunget til å bøye av, skjønt senere arresterte han Theodore på nytt og sendte ham til Guntram. I 585 erstattet Childebert ham i Provence med Nicetius. Til tross for Dynamius’ opprør, ble han forsont med kongen som gjeninnsatte ham formelt den 28. november 587.[8]

Arving, konge og hærfører

Forhandling mellom Guntram og Childebert II. Illustrasjon av Jean Fouquet, ca. 1455.

Kilperik I ble myrdet i 584, muligens av Fredegund, men det kan like gjerne ha vært av en annen da det var mange som hadde grunner til å se ham drept. Året etter gjorde Gundovald, en usurpatorkonge i sørlige Gallia opprør ved å hevde at han var en illegitim sønn av Klotar I,[9] Han tok makten over en del sørlige byer, som Poitiers og Toulouse. Det innebar en trussel mot det frankiske monarkiet og Childebert allierte seg uten reservasjoner med Guntram, som marsjerte mot Fredegund. Opprørskongens støtte rant bort, han ble utlevert og henrettet.

I avtalen ved Andelot i 587 ble signert i Andelot-Blancheville mellom Guntram av Burgund og Childeberts mor Brunhilda. Traktaten innebar at Childebert ble adoptert som Guntrams arving og hjelpe ham mot opprørske stormenn. Gregorius av Tours bevarte teksten til avtalen i sitt verk Historia Francorum (Frankernes historie).[10] Med sin onkels hjelp ble adelens opprør kvalt og lyktes å erobre festningen Woëwre. Fredegund, enke etter Kilperik I, som var ivrig etter å sikre Guntrams støtte for sin sønn Klotar II, skal gjort et eller flere mislykkede forsøk på å få myrdet Childebert, i henhold til den samtidige Gregorius av Tours (som selv ble anklaget for å ha baktalt dronningen og måtte sverge sin uskyld).[11]

Da Guntram døde i 592 kunne Childebert overta kongeriket Burgund, og selv overveie å overta Kilperiks eiendommer og besittelser og således bli enekonge av frankerne. Han døde imidlertid selv i 595. Han hadde et forhold til Østromerriket, og kjempet ved flere anledninger i navnet til keiser Maurikios mot langobardene i nordlige Italia, men med liten suksess.[12]

Childebert hadde to sønner: den eldste var Teodebert II som arvet Austrasia med dets hovedstad i Metz, og den yngre, Teoderik II, som mottok Guntrams tidligere rike Burgund med dets hovedstad i Orléans.

Referanser

  1. ^ a b c d e La Préhistoire des Capétiens, side(r) 82
  2. ^ La Préhistoire des Capétiens, side(r) 79
  3. ^ La Préhistoire des Capétiens, side(r) 83-85
  4. ^ La Préhistoire des Capétiens, side(r) 85-87
  5. ^ a b Van Dam, Raymond (2005): «Merovingian Gaul and the Frankish conquests», Fouracre, Paul; Mac Kitterick, Rosamond, red.: The New Cambridge Medieval History: Volume 1, C.500-c.700, Cambridge University Press, s. 204.
  6. ^ Gregory of Tours: History of the Franks, bok II, 9, Medieval Sourcebook
  7. ^ Jussen, Bernhard (2000): Spiritual Kinship as Social Practice: Godparenthood and Adoption in the Early Middle Ages, University of Delaware Press, s. 94
  8. ^ Gregorius av Tours. Se også Sarti, Laury (2013): Perceiving War and the Military in Early Christian Gaul (ca. 400–700 A.D.), BRILL, s. 95
  9. ^ Dopsch, Alfons (2006): The Economic and Social Foundations of European Civilization, Routledge, s. 199.
  10. ^ Gregory of Tours: History of the Franks Arkivert 14. august 2014 hos Wayback Machine., bøkene I-X.
  11. ^ Brehaut, Earnest (1916): «Introduction» til History of the Franks, ix-xxv
  12. ^ Wood, Ian (1994): The Merovingian Kingdoms, Longman, s. 167-168.

Eksterne lenker

(en) Childebert II – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Forgjenger  Konge av Austrasia
575–595 		Etterfølger
Forgjenger  Konge av Burgund
592–595 		Etterfølger