Charles Gobinot

Temaet for Charles Gobinot er et som har vakt mye interesse og debatt den siste tiden. Siden fremveksten har Charles Gobinot fanget oppmerksomheten til både eksperter og fans, og generert et bredt spekter av meninger og perspektiver. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de forskjellige fasettene til Charles Gobinot, og analysere dens innvirkning på ulike aspekter av samfunnet og kulturen. Gjennom disse sidene vil vi fordype oss i de historiske røttene til Charles Gobinot, undersøke dens utvikling over tid og vurdere dens relevans i dagens verden. I tillegg vil vi undersøke de fremtidige implikasjonene av Charles Gobinot og diskutere mulige scenarier som kan utvikle seg rundt dette emnet.

Charles Gobinot
Født29. des. 1891[1]Rediger på Wikidata
Bocsig[2]
Død18. sep. 1954[3]Rediger på Wikidata (62 år)
Bergen[4]
BeskjeftigelseUniversitetslærer, etterretningsoffiser Rediger på Wikidata
NasjonalitetFrankrike
GravlagtMøllendal gravplass[5]
UtmerkelserCroix de guerre 1914–1918[6]
Croix de guerre 1939–1945[6][2]
Médaille de la Résistance[6]

Charles Emile Lucien Gobinot (1891–1954) var en fransk universitetslektor som underviste ved Universitetet i Oslo.

Han tjenestegjorde for Frankrike under første verdenskrig, der han deltok i slaget ved Marne. Han ble gassforgiftet i 1916, og satt deretter i tysk krigsfangenskap. Etter krigen ble han lektor i fransk i København, før han i 1928 flyttet til Oslo. Han virket som lektor ved Universitetet i Oslo frem til krigen brøt ut i 1940, da han igjen meldte seg til fransk tjeneste. Han fulgte regjeringen nordover og deltok som forbindelsesledd mellom norske og franske styrker ved slaget om Narvik. Gobinot ble med regjeringen over til Storbritannia, før han dro videre til Frankrike der han tjenestegjorde som etterretningsoffiser.[7][8][9]

Gobinot var helt sentral i franskundervisningen ved universitetet i mellomkrigstiden, og han hadde også stor innflytelse i fransk-norske litteratur- og kunstmiljøer.[8] Han kom tilbake til Norge høsten 1945 for å forsøke å ta opp igjen virket ved universitetet, men tuberkulosen han hadde pådratt seg i tysk krigsfangenskap under første verdenskrig hadde blusset opp igjen under den nye krigen. Gobinot underviste derfor i liten grad de ni årene frem til sin død i 1954, men han var fortsatt en sentral del av det fransk-norske miljøet i Oslo og rundt universitetet.[9][10]

Gobinot var dekorert med Croix de guerre 1914–1918 fra første verdenskrig, og Croix de guerre 1939–1945 og Médaille de la Résistance française fra andre verdenskrig.[10]

Referanser

  1. ^ Dødsårsakregisteret, www.digitalarkivet.no
  2. ^ a b «GOBINOT Charles Emile Lucien», besøkt 5. august 2021
  3. ^ Bergens Tidende, side(r) 9, type referanse dødsannonse, utgitt 22. september 1954
  4. ^ Lillehammer Tilskuer, side(r) 2, utgitt 25. september 1954, «Den kjente franske vitenskapsmann universitetslektor Charles Gobinot er død i Bergen, 63 år gammel»
  5. ^ Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Charles Gobinot»
  6. ^ a b c Vi valgte fransk : fransk på norsk grunn, Hans Vogt, «Til minne om Charles Gobinot», side(r) 133-134
  7. ^ «Charles Gobinot død», Arbeiderbladet, 25. september 1954.
  8. ^ a b Nekrolog skrevet av Arve Reinskou, Morgenbladet, 24. september 1954.
  9. ^ a b Nekrolog skrevet av Gunnar Høst, Dagbladet, 23. september 1954.
  10. ^ a b Hans Vogt (1986). «Til minne om Charles Gobinot». I Magne Skodvin og Asbjørn Aarnes. Vi valgte fransk. Oslo: Universitetsforlaget. s. 133-134. ISBN 8200181944.