I dag er Charles Cavendish et tema med stor relevans som har fanget oppmerksomheten til ulike mennesker rundt om i verden. Interessen for Charles Cavendish har vært økende, ettersom dens innvirkning dekker flere aspekter av dagliglivet. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de forskjellige fasettene knyttet til Charles Cavendish, fra dens opprinnelse og utvikling til dens innflytelse på dagens samfunn. Videre vil vi undersøke hvilke implikasjoner og konsekvenser som Charles Cavendish har på ulike områder, samt hvilke fremtidsperspektiver man ser for seg rundt dette fenomenet. Uten tvil er Charles Cavendish et emne som fortjener vår oppmerksomhet og analyse, så det er relevant å fordype seg i kompleksiteten for å forstå dets sanne omfang.
Charles Cavendish | |||
---|---|---|---|
Født | 17. mars 1704[1]![]() | ||
Død | 28. apr. 1783[1]![]() | ||
Beskjeftigelse | Politiker, fysiker, filosof ![]() | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Eton College[2] | ||
Ektefelle | Ann Grey (1727–)[3][4] | ||
Far | William Cavendish, 2nd Duke of Devonshire[3] | ||
Mor | Rachel Cavendish, Duchess of Devonshire[3][5] | ||
Søsken | William Cavendish[3] Lord James Cavendish | ||
Barn | Henry Cavendish[3] Frederick Cavendish[3][5] | ||
Parti | Whig | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Storbritannia | ||
Medlem av | Royal Society | ||
Utmerkelser | Fellow of the Royal Society Copleymedaljen (1757)[6] | ||
Charles Cavendish (født 17. mars 1704, død 28. april 1783) var en britisk adelsmann, politiker og vitenskapsmann.
Cavendish var den yngste sønn av William Cavendish, 2. hertug av Devonshire og hans kone Rachel Russell. Han giftet seg den 9. januar 1727 med lady Ann Grey (død 20. september 1733), datter av Henry Grey, 1. hertug av Kent. De hadde to barn sammen: Henry Cavendish (10. oktober 1731 – 24. februar 1810) og Frederick Cavendish (24. juni 1733 – 23. februar 1833). Cavendish ble valgt inn i House of Commons som representant for distriktet Heytesbury i 1725 og han holdt dette setet frem til 1741. Han var medlem av det britiske Royal Society og han ble tildelt Copleymedaljen for sitt arbeid i utviklingen av termometre som registrerte maksimums- og minimumstemperaturer.[trenger referanse]