Cerusitt
I dagens artikkel skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Cerusitt. Vi vil utforske dens opprinnelse, dens innvirkning på dagens samfunn og dens relevans på ulike områder. Vi vil lære om dens historie, dens særegne egenskaper og mulige fremtidige anslag den kan ha. Cerusitt er et tema av stor interesse og gir oss muligheten til å gå dypere inn i naturen for å bedre forstå dens innflytelse på miljøet vårt. Bli med oss på denne oppdagelsesreisen og lære om Cerusitt.
Cerussitt, blykarbonat eller blyhvitt, er et mineral som består av blykarbonat (PbCO3), og er en viktig erts for bly. Navnet kommer fra latin cerussa, hvitt bly. Basisk blykarbonat ble først fremstilt av arabisk alkemist, Jabir ibn Hayyan (Geber), i det 8. århundre.[1] Cerussa nativa ble nevnt av Conrad Gessner i 1565, og i 1832 brukte F. S. Beudant navnet cruse på mineralet, mens dagens form, cerussitt, er gitt av W. Haidinger (1845). Gruvearbeideres tidlige navn var blyspat og hvit-bly-erts.
Blyhvitt ble tatt i bruk som pigment til oljemaling og ble godt mottatt, siden det ga mere intens hvithet enn sinkoksidhvitt. Kjemien tilsier imidlertid at det endrer konsistens, og dermed farge, sammen med visse andre kjemikalier og pigmenter, hvorav kadmiumgult er det best kjente. Van Gogh malte i sin tid et bilde av noen solsikker. Bildet ble høyt verdsatt blant hans kunstnerkolleger for sin fargeintensitet, oppnådd ved nettopp å kombinere disse fargene. Bildet er i dag et eksempel på visnende solsikker, noe enhver omfattende bok om maleri og malerteknikker viser til som eksempel til ikke-etterfølgelse.
Referanser
- ^ Sarton, George, Introduction to the History of Science (cf. Dr. A. Zahoor and Dr. Z. Haq (1997), Quotations From Famous Historians of Science)