Catrine Telle

I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Catrine Telle på ulike aspekter av det moderne samfunnet. Fra dens innflytelse på populærkulturen til dens relevans i akademia, har Catrine Telle skapt omfattende debatt og kontroverser som fortjener å bli analysert i detalj. Gjennom disse sidene vil vi analysere de ulike perspektivene som finnes rundt Catrine Telle og hvordan det har formet det nåværende landskapet. På samme måte vil vi undersøke dens historiske rolle og dens projeksjon inn i fremtiden, for å forstå dens sanne omfang og mening i våre daglige liv.

Catrine Telle
Født28. mai 1953[1]Rediger på Wikidata (71 år)
Oslo (Norge)[2]
BeskjeftigelseRegissør, filmregissør, teatersjef Rediger på Wikidata
Utdannet vedDen Danske Scenekunstskole (1980–1984)
FarHans Telle
NasjonalitetNorge
UtmerkelserTrondheim kommunes kulturpris (2004)
Catrine Telle på Commons

Catrine Telle (født 1953) er en norsk regissør og teatersjef som i hovedsak har befattet seg med teater. Hun har vært leder for både Trøndelag Teater og Oslo Nye Teater.

Catrine Telle tok regiutdannelse i Danmark (1980–1984) og begynte å jobbe som regissør ved Den Nationale Scene i 1986. En av hennes første regioppdrag var Norvald Tveits I Satans vald, som omhandler religiøs fanatisme. Senere utmerket hun seg med stykker som Love me tender, Edel har fest og Ibsens barn (på Trøndelag Teater).[3] Fra 1994 til 2000 var hun fast ansatt som instruktør på Nationaltheatret. Av oppsetninger kan nevnes Beslutningen av Claire Luckham (også vist på NRK-TV), Erasmus Montanus av Ludvig Holberg, Stor og smått av Botho Strauss og Stor stue for ingenting, som var jubileumsforestilling da teatret feiret 100 år. I 2000 tok hun over som sjef på Trøndelag Teater etter Ola B. Johannessen, en jobb hun hadde til januar 2005.[4] Her hadde hun blant annet regi på forestilling Purpur og gull, som var basert på tekster og musikk av Åge Aleksandersen og som fikk Heddaprisen 2004 i klassen for årets forestilling.[5] I 2005 ble hun ansatt ansatt ved Riksteatret og i 2010 overtok hun stillingen som teatersjef ved Oslo Nye Teater etter Svein Sturla Hungnes. Sammen med Ivar Tindberg utviklet hun forestillingen Postkort fra Lillebjørn, basert på tekster og melodier av Lillebjørn Nilsen, og fikk en stor publikumssuksess på Oslo Nye Teater i 2012.

Catrine Telle filmdebuterte med Ballen i øyet (2000). Hun har også hatt regi på noen hørespill.[6]

På 1970-tallet var hun medlem av den lesbiske kvinneteatergruppa Livets Mangfold, med base på Kvinnehuset i Oslo.[7]

Hun mottok Trondheim kommunes kulturpris i 2004.[8]

Referanser

  1. ^ Store norske leksikon, snl.no, besøkt 28. juni 2022
  2. ^ Dagbladet, www.dagbladet.no, utgitt 2004, besøkt 28. juni 2022, «Telle er selv født og oppvokst på Oslo vestkant.»
  3. ^ Catrine Telle på Sceneweb
  4. ^ «Kulturnett.no: Artikkel - Telle takker av». web.archive.org. 16. oktober 2006. Arkivert fra originalen 16. oktober 2006. Besøkt 8. juni 2020. 
  5. ^ NRK (21. desember 2004). «Teppefall for Catrine Telle». NRK. Besøkt 28. juni 2022. 
  6. ^ «Person». Hørespilldatabase. Besøkt 28. juni 2022. 
  7. ^ «Lesbisk teater: Catrine Telle forteller». Kvinnehistorie.no (på norsk). Besøkt 26. september 2020. 
  8. ^ Nipen, Kjersti (10. januar 2005). «Kulturprisene gikk til scenekunst». Adresseavisen. s. 2. «I 15 år har Korsvikaspillet blitt drevet fram av et korps på 150 frivillige. I helgen fikk kulturaktørene Trondheim kommunes kulturpris. Mens ildsjelene på Lade fikk prisen for den frivillige delen av kulturlivet, gikk årets pris innenfor det profesjonelle kulturlivet til den nylig avgåtte teatersjefen ved Trøndelag Teater, Catrine Telle.»  Artikkel i egen kulturseksjon.

Eksterne lenker