Casey Stoney

Casey Stoney er et tema som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker over hele verden. Med sin innvirkning på samfunnet og dens relevans i hverdagen har dette temaet skapt sterk interesse på ulike områder, fra populærkultur til akademisk forskning. Ettersom tiden har gått, har Casey Stoney utviklet seg og fått nye dimensjoner, utfordret forhåndsetablerte forestillinger og skapt lidenskapelige debatter. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Casey Stoney, fra dens opprinnelse til dens nåværende innflytelse, med mål om å bedre forstå dens betydning og plass i samfunnet vårt.

Casey Stoney
FødtCasey Jean Stoney
13. mai 1982[1][2]Rediger på Wikidata (42 år)
Basildon
BeskjeftigelseFotballspiller, fotballtrener Rediger på Wikidata
Utdannet vedLoughborough University
NasjonalitetStorbritannia
UtmerkelserMedlem av Den britiske imperieordenen
Høyde173 centimeter
PosisjonForsvarsspiller
Ungdomsklubb
År
1994–1998
1998–1999		 Klubber
Chelsea LFC
Arsenal LFC
Klubber
År Klubber Kamper (mål)
1999–2002
2002–2007
2007–2011
2011–2013
2014-2016
2016-2018​		 Arsenal
Charlton Athletic
Chelsea
Lincoln
Arsenal
Liverpool


38 (1)
39 (5)
14 (1)
Landslag
År Lag Kamper (mål)
2000-2017 England 130 (6)
2012 Storbritannia 5 (1)
Trenerkarriere
2009 Chelsea
2018-2021 Manchester United
2021-2024 San Diego Wave
2025- Canada
Casey Stoney på Commons

Casey Jean Stoney (født 1982) er en engelsk fotballtrener og tidligere spiller, og er hovedtrener for Canadas kvinnelandslag.

Hun har spilt 130 kamper for det engelske landslaget. Hvor hun blant annet spilte EM i 2009 og VM i 2007 og 2011. Stoney overtok kapteinsbindet fra Faye White, og var også kaptein for Storbritannias lag i OL 2012.[3] Hun spilte for Chelsea, Arsenal, Charlton Athletic, Lincoln og avsluttet karrieren sin hos Liverpool.

Stoney ble Manchester Uniteds første trener, og trente dem fra juni 2018 til mai 2021. I den første sesongen vant United Championship og rykket opp til WSL. 14. juli 2021 ble det kjent at Stoney skulle bli hovedtrener for det nyopprettete laget San Diego Wave i NWSL, som først begynte å spille kamper i 2022.[4][5] Etter syv kamper uten seier, fikk Stoney sparken.

Klubkarriere

Chelsea og Arsenal

Stoney spilte for Chelsea fra 1994-1998, før hun dro til Arsenal i 1998.[6]

Charlton Athletic

Hun hadde allerede debutert for England, da hun dro til Charlton Athletic i 2002, i håp om å få spille mer A-lagsfotball. Første sesongen i klubben ble en suksess, og hun bar kapteinsbindet i klubbens første FA-cupfinale.[7]

Hun bidro til at Charlton vant Premier League Cupen i 2004, FA-cupen i 2005, og slo Arsenal 2-1 i enda en Premier League cupfinale i 2006.[8][9][10] Da Charlton la ned hele kvinnesatsingen etter at herrelaget rykket ned i 2007, sa Stoney dette:[11]

I’m disgusted with the club - the men get relegated and we get punished. The club’s only trophies in recent years have been won by the women’s team - and in the last four seasons we were the only side apart from Arsenal to win major honours. Seven weeks ago we played in front of a record crowd at the FA Cup final - that’s now our last match and I’m totally gutted for everyone involved on the women’s side. I just hope that what has happened to us dosen’t reverberate around the women’s game - otherwise it will be in serious trouble.

Retur til Chelsea

I juli 2007, signerte hun for Chelsea.[6] Fra februar 2009 til slutten av sesongen fungerte hun som spillende manager, etter at Steve Jones trakk seg.[12] Etter anbefaling fra Stoney fikk Matt Beard jobben som hovedtrener fra 2009/10-sesongen.[13]

Lincoln

13. mars 2010 annonserte Stoney at hun hadde signert for WSL-klubben Lincoln. Klubbskiftet skjedde fordi Lincoln kunne tilby trening på fulltid, noe Chelsea ikke hadde mulighet til.[14]

Retur til Arsenal

Stoney returnerte til Arsenal i 2014, for å prøve å vinne flere troféer.[15] Tiden i Arsenal resulterte i to FA-cuptrofféer og et ligacuptrofé.[16][17]

Liverpool

13. desember 2016 bekreftet Liverpool at Stoney hadde signert for klubben.[18] Hun spilte sin siste klubbkamp 21. februar 2018. Hun la opp for en rolle i trenerapparatet til landslaget under Phil Neville.[19]

Trenerkarriere

Chelsea

I februar 2009, tok hun rollen som spillende manager, i Chelsea, frem til juni 2009, etter at Steve Jones trakk seg.[12][13]

England

Etter at hun la opp i 2018, ble Stoney en del av trenerapparatet til englands landslag.[19]

Manchester United

8. juni 2018 fikk Stoney rollen som hovedtrener for det nye kvinnelaget til Manchester United.[20] Hennes første kamp og seier kom mot Liverpool i ligacupen.[21] Uniteds første sesong under Stoney, endte med en Championship tittel og opprykk til WSL. De vant 18 ut av 20 kamper, og kun én av resulterte i et tap.[22][23][24] I tillegg til ligatittelen, spilte United også kvartfinale i FA-cupen, semifinale i ligacupen, hvor de slo fire WSL-klubber på veien.[25][26]

I første serierunde, i klubbens første sesong i WSL, ledet Stoney United i lagets første Manchester Derby, foran 31 213 tilskuere. United tapte 1-0, men fikk sin revansje i ligacupen seks uker senere, da de slo City, for første gang, 2-0.[27][28] 8. november 2018 signerte Stoney en kontraktforlengelse, til 2022.[29] Stoney kritiserte regelmessig kvaliteten på dommerstanden i ligaen, hvor hun kalte den «substandard», etter et 1-0 tap mot Chelsea, 17. november 2019.[30][31] 12. mai 2021 ble det annonsert at Stoney var ferdig som hovedtrener for klubben etter sesongen. Hun og United satt igjen med to fjerdeplass plasseringer på rad i ligaen, hvor de den ene sesongen havnet ett poeng bak Arsenal.[32][33]

San Diego

14. juli 2021 ble det kjent at Stoney skulle bli San Diego sin første hovedtrener. Wave var nyetablert og spilte sin første sesong i NWSL i 2022.[34][35] I den første turneringen under Stoney; NWSL Challenge Cup, endte Wave opp på tredjeplass i gruppen, med 1 seier, 3 uavgjort, og 3 tap.[36] Wave endte den første sesongen på tredjeplass i serien, med 10 seiere, 6 uavgjort og 6 tap. Stoney ble kåret til ligaens «coach of the year».[37] Wave gikk videre til seriens sluttspill, hvor de slo Chicago Red Stars 2-1 e.e.o.[38] I semifinalen tapte de mot Portland Thorns som gikk hele veien og vant sluttspillet.[37]

I 2023 vant Wave det ordinære seriespillet, etter å ha slått Racing Louisville FC i siste serierunde. Som vinnere av serien var de direkte kvalifisert til semifinalen i sluttspillet, hvor de tapte mot OL Reign.[39]

2024-sesongen startet sterkt for Wave og Stoney, da de vant NWSL Challenge Cup. Men midtveis i sesongen var de på en 9. plass. Etter at Wave gikk syv kamper uten seier, fikk Stoney sparken 24. juni 2024.[40]

Privatliv

I november 2012 var Stoney på listen til The Independent Pink List over inflytelsesrike lesbiske og homofile personer i Storbritannia.[41] 10. februar 2014 snakte Stoney offentlig for første gang om at hun var lesbisk.[42] Hun er i et forhold med tidligere lagkamerat på Lincoln City, Megan Harris.[43] 16. juli 2014 ble det offentlig at Harris var gravid med tvillinger, som ble født 8. november 2014.[44][45] Deres tredje barn ble født 12. desember 2017.

Stoney ble utnevnt til medlem av den britiske imperieordenen (MBE) i 2015, for sin innsats i fotball.[46]

Trenerstatistikk

Oppdatert 23. juni 2024
Trenerstatistikk per klubb
Klubb Fra Til Statistikk
K V U T GF GA GD Seiers%
Manchester United 8. juni 2018 16. mai 2021 77 52 6 19 213 60 +153 67,53
San Diego Wave 14. juli 2021 24. juni 2024 74 28 19 27 92 80 +12 37,84
Totalt i karrieren 151 80 25 46 305 140 +165 52,98

Utmerkelser

Spiller

Arsenal

Charlton Athletic

England


Individuelle

  • FA International Player of the Year Award: 2008,[58] 2012[59]
  • FA WSL Team of the Year: 2014/15,[60] 2015/16[61]

Trener

Manchester United

San Diego Wave

Individuelle

  • LMA Women’s Championship Manager of the Month: november 2018,[65] februar 2019,[66] april 2019[67]
  • WSL Manager of the Month: november 2020,[68] desember 2020[69]
  • NWSL Coach of the Year: 2022[70]

Referanser

  1. ^ FBref, FBref spiller-ID 5f2d47ff
  2. ^ Soccerdonna, Soccerdonna spiller-ID 1870, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ «Casey Stoney | Team GB». www.teamgb.com (på engelsk). Besøkt 2. oktober 2024. 
  4. ^ «launch-site». web.archive.org. 14. juli 2021. Arkivert fra originalen 14. juli 2021. Besøkt 2. oktober 2024. 
  5. ^ sport, Guardian; Media, P. A. (14. juli 2021). «Casey Stoney named San Diego NWSL head coach after Manchester United exit». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 2. oktober 2024. 
  6. ^ a b «Chelsea swoop for Charlton pair» (på engelsk). 6. juli 2007. Besøkt 2. oktober 2024. 
  7. ^ «England Women Fixtures and Results, 2004/05». Cresswell Wanderers FC. Arkivert fra originalen 24. oktober 2012. Besøkt 2. oktober 2024. 
  8. ^ «TheFA.com - Charlton still on course for treble». archive.ph. 3. februar 2013. Arkivert fra originalen 3. februar 2013. Besøkt 2. oktober 2024. 
  9. ^ «Casey Stoney». The FA. Arkivert fra originalen 9. januar 2014. Besøkt 2. oktober 2024. 
  10. ^ «Arsenal 1-2 Charlton Athletic» (på engelsk). 5. mars 2006. Besøkt 2. oktober 2024. 
  11. ^ «Charlton shut down women's team» (på engelsk). 23. juni 2007. Besøkt 2. oktober 2024. 
  12. ^ a b «FA Women’s Cup Quarter-Finals». Fair Game. Arkivert fra originalen 30. juni 2012. Besøkt 2. oktober 2024. 
  13. ^ a b Leighton, Tony (18. oktober 2009). «John Terry digs deep to rescue Chelsea Ladies after funding cuts». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 2. oktober 2024. 
  14. ^ «Stoney joins Lincoln from Chelsea» (på engelsk). 16. mars 2011. Besøkt 2. oktober 2024. 
  15. ^ «Casey Stoney: Arsenal Ladies sign England captain». BBC Sport (på engelsk). 2. januar 2014. Besøkt 2. oktober 2024. 
  16. ^ a b «England - C. Stoney - Profile with news, career statistics and history - Soccerway». www.soccerway.com. Besøkt 2. oktober 2024. 
  17. ^ a b «Continental Cup final: Arsenal Ladies 3-0 Notts County Ladies». BBC Sport (på engelsk). 30. oktober 2015. Besøkt 2. oktober 2024. 
  18. ^ «Reds confim signing of England central defender Stoney». Liverpool. Arkivert fra originalen 12. juni 2018. Besøkt 2. oktober 2024. 
  19. ^ a b «Casey Stoney to leave Liverpool Ladies for England role». Liverpool FC. 19. februar 2018. Besøkt 2. oktober 2024. 
  20. ^ «Casey Stoney MBE appointed Head Coach of Women’s team». Manchester United FC. 8. juni 2018. Besøkt 2. oktober 2024. 
  21. ^ «Match report Liverpool Women v Man Utd Women». Manchester United. Besøkt 2. oktober 2024. 
  22. ^ Carpenter, Kevin (22. mai 2019). «Manchester United Women: 2018-19 Season Review». The Busby Babe (på engelsk). Besøkt 2. oktober 2024. 
  23. ^ «Manchester United Women promoted after 5-0 victory over Aston Villa Ladies». BBC Sport (på engelsk). 17. april 2019. Besøkt 2. oktober 2024. 
  24. ^ «Manchester United and Tottenham Hotspur granted licences to play in the Women's Super League». BBC Sport (på engelsk). 10. mai 2019. Besøkt 2. oktober 2024. 
  25. ^ «Reading v Manchester United Women match report in the SSE Womens FA Cup 17 march 2019». manutd.com. Besøkt 2. oktober 2024. 
  26. ^ «Arsenal Women 2 Manchester United 1 Continental Tyres League Cup semi final». ManUtd.com. Besøkt 2. oktober 2024. 
  27. ^ «Match report for Man City Women v Man United Women on 7 september 2019». ManUtd.com. Besøkt 2. oktober 2024. 
  28. ^ «Man Utd women 2 Man City Women 0 match report». ManUtd.com. Besøkt 2. oktober 2024. 
  29. ^ «Casey Stoney: Manchester United Women's manager signs extended contract». BBC Sport (på engelsk). 8. november 2019. Besøkt 2. oktober 2024. 
  30. ^ Wilson, Jeremy (17. november 2019). «Quality of refereeing substandard for professional game, says Casey Stoney after Manchester United defeat by Chelsea». The Telegraph (på engelsk). ISSN 0307-1235. Besøkt 2. oktober 2024. 
  31. ^ Ashworth, Charlie (18. november 2019). «Women's Sports: Casey Stoney speaks out against referees in WSL». GiveMeSport (på engelsk). Besøkt 2. oktober 2024. 
  32. ^ «Casey Stoney to leave role as Man Utd Women Head Coach». Manchester United. Besøkt 2. oktober 2024. 
  33. ^ Whyatt, Katie; Linehan, Meg. «Manchester United Women manager Casey Stoney resigns». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 2. oktober 2024. 
  34. ^ «Casey Stoney Named first Head Coach in San Diego NWSL History». Sandiegonwsl.com. Arkivert fra originalen 14. juli 2021. 
  35. ^ sport, Guardian; Media, P. A. (14. juli 2021). «Casey Stoney named San Diego NWSL head coach after Manchester United exit». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 2. oktober 2024. 
  36. ^ Prickett, Morgan (27. april 2022). «Takeaways from SD Wave’s first-ever Challenge Cup campaign». East Village Times (på engelsk). Besøkt 2. oktober 2024. 
  37. ^ a b «San Diego Wave's Kailen Sheridan, Casey Stoney claim 2022 NWSL awards». Pro Soccer Wire (på engelsk). 26. oktober 2022. Besøkt 2. oktober 2024. 
  38. ^ «San Diego Wave outlasts Chicago Red Stars in NWSL playoff marathon». Pro Soccer Wire (på engelsk). 17. oktober 2022. Besøkt 2. oktober 2024. 
  39. ^ Stone, Chris (16. oktober 2023). «San Diego Wave Wins NWSL Shield in Just 2nd Year: No. 1 in Regular Season». Times of San Diego (på engelsk). Besøkt 2. oktober 2024. 
  40. ^ «Wave fire Stoney amid 7-game winless streak». ESPN.com (på engelsk). 24. juni 2024. Besøkt 2. oktober 2024. 
  41. ^ «The IoS Pink List 2012». The Independent (på engelsk). 4. november 2012. Besøkt 2. oktober 2024. 
  42. ^ «Casey Stoney: England captain reveals her sexuality for first time - …». archive.ph. 16. mai 2021. Arkivert fra originalen 16. mai 2021. Besøkt 2. oktober 2024. 
  43. ^ Lamont, Tom (29. desember 2013). «Casey Stoney interview: 'I'd like to see a day when male footballers aren't afraid to come out'». The Observer (på engelsk). ISSN 0029-7712. Besøkt 2. oktober 2024. 
  44. ^ «Casey Stoney: Why being a gay mum can help my England career». BBC Sport (på engelsk). 16. juli 2014. Besøkt 2. oktober 2024. 
  45. ^ «Birth announcement on Twitter». Twitter. 9. november 2014. Besøkt 2. oktober 2024. 
  46. ^ «Page B24 | Supplement 61256, 13 June 2015 | London Gazette | The Gazette». www.thegazette.co.uk. Besøkt 2. oktober 2024. 
  47. ^ O'Neill, Jen (8. november 2019). «TALKING TITLES with Casey Stoney: about her new book ‘Changing the Game: Fantastic Female Footballers’ - SheKicks» (på engelsk). Besøkt 2. oktober 2024. 
  48. ^ Cocozza, Paula (8. mai 2001). «Banks keeps Arsenal on treble trail». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 2. oktober 2024. 
  49. ^ UEFA.com. «The official website for European football». UEFA.com (på engelsk). Besøkt 2. oktober 2024. 
  50. ^ «Arsenal complete treble» (på engelsk). 12. mai 2001. Besøkt 2. oktober 2024. 
  51. ^ Cocozza, Paula (13. august 2001). «Arsenal take toll of the cracked Belles». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 2. oktober 2024. 
  52. ^ «Charlton Women 1-0 Everton Ladies» (på engelsk). 2. mai 2005. Besøkt 2. oktober 2024. 
  53. ^ «TheFA.com - Charlton still on course for treble». archive.ph. 3. februar 2013. Arkivert fra originalen 3. februar 2013. Besøkt 2. oktober 2024. 
  54. ^ «Arsenal 1-2 Charlton Athletic» (på engelsk). 5. mars 2006. Besøkt 2. oktober 2024. 
  55. ^ «TheFA.com - Shield glory for Charlton». web.archive.org. 11. oktober 2004. Arkivert fra originalen 11. oktober 2004. Besøkt 2. oktober 2024. 
  56. ^ UEFA.com. «The official website for European football». UEFA.com (på engelsk). Besøkt 2. oktober 2024. 
  57. ^ «Match for third place - Match report» (PDF). 4. juli 2015. Arkivert fra originalen (PDF) 6. juli 2015. Besøkt 2. oktober 2024. 
  58. ^ «TheFA.com - Winners revealed». web.archive.org. 15. mai 2012. Arkivert fra originalen 15. mai 2012. Besøkt 2. oktober 2024. 
  59. ^ «Women's football: Casey Stoney wins FA Player of the Year award». BBC Sport (på engelsk). 2. november 2012. Besøkt 2. oktober 2024. 
  60. ^ «PFA name their FAWSL Team of the Year 2015». Womens Soccer United. 26. april 2015. Arkivert fra originalen 28. mai 2023. Besøkt 2. oktober 2024. 
  61. ^ «The PFA FA WSL 1 Team of the Year 2016». The PFA. 21. april 2016. Besøkt 2. oktober 2024. 
  62. ^ «Man Utd Women 7-0 Crystal Palace Ladies: Women's Championship title sealed by win». BBC Sport (på engelsk). 20. april 2019. Besøkt 2. oktober 2024. 
  63. ^ «San Diego Wave claim 2023 NWSL Shield». CONCACAF. 17. oktober 2023. Besøkt 2. oktober 2024. 
  64. ^ Emerick, Tyler (16. mars 2024). «San Diego Wave FC Defeat 1-0 NJ/NY Gotham FC in 2024 UKG NWSL Challenge Cup». San Diego Wave Fútbol Club (på engelsk). Besøkt 2. oktober 2024. 
  65. ^ Frith, Wilf (11. desember 2018). «Kelly Chambers & Casey Stoney win LMA Manager of the Month awards - SheKicks» (på engelsk). Besøkt 2. oktober 2024. 
  66. ^ «League Managers Association - LMA MANAGER OF THE MONTH AWARDS - FEBRUARY 2019». web.archive.org. 22. april 2023. Arkivert fra originalen 22. april 2023. Besøkt 2. oktober 2024. 
  67. ^ «Stoney wins Manager of the Month award». 10. mai 2019. Besøkt 2. oktober 2024. 
  68. ^ «Casey Stoney and Tobin Heath win WSL awards for November». ManUtd.com. Besøkt 2. oktober 2024. 
  69. ^ «Man Utd Women head coach Casey Stoney wins December 2020 WSL Manager of the Month award». ManUtd.no. 
  70. ^ NWSL (26. oktober 2022). «San Diego Wave FC's Casey Stoney Tabbed 2022 NWSL Coach of the Year | National Women's Soccer League Official Site». NWSL (på engelsk). Besøkt 2. oktober 2024. 

Eksterne lenker