Calvinsyklus

I våre dager er Calvinsyklus et tema som er tilstede i livet til mange mennesker. Etter hvert som tiden har gått, har Calvinsyklus blitt mer relevant og har vekket interessen til både eksperter og hobbyfolk. Dens innflytelse dekker ulike områder, fra mote til teknologi, og dens innvirkning kan observeres på så varierte områder som politikk, kultur og samfunnet generelt. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Calvinsyklus og prøve å forstå dens rolle i dagens verden. Fra dets opprinnelse til dets utvikling og projeksjon i fremtiden, vil vi fordype oss i dette fascinerende emnet med sikte på å kaste lys over dets implikasjoner og dets betydning i dag.

Oversikt over Calvin-syklusen og karbonfiksering.

Calvinsyklus blir også kalt Calvin-Bensensyklus eller mørkereaksjonen. Dette kommer av at kjemi-professoren Melvin Calvin og Andrew Benson,[1] beskrev detaljene i mørkereaksjonen i 1950-årene. Calvinsyklus får kjemisk energi fra lysreaksjonen i fotosyntesen.[1]

Prosessen kan deles inn i tre hovedtrinn:[1]

  1. Karboksylering og fiksering av karbondioksid, der CO2-molekyler festes til en sukkerforbindelse som fungerer som CO2-akseptor, ribulose-1,5-bisfosfat (RuBP). Dette skjer ved hjelp av enzymet rubisko.
  2. Reduksjon av med reduksjonskraft (NADPH) og kjemisk energi (ATP) laget i fotosyntesens lysreaksjon. Produktet er energirike sukkermolekyler med tre karbonatomer (triosefosfater) i form av glyceraldehyd-3-fosfat (ofte forkortet G3P).
  3. Regenerering av RuBP.

Karbondioksid blir bundet til 5-karbonforbindelsen ribulose-1,5-bisfosfat av enzymet rubisko (Ribulose-1,5-bisfosfat-karboksylase-oksidase). Det er nå blitt dannet en ustabil 6-karbonforbindelse, som videre blir spaltet til to 3-karbonforbindelser.

Energi fra ATP og NADPH blir brukt til å endre oppbygningen av karbonforbindelsene som deltar i syklusen. Etter at syklusen har gått 6 omganger/runder er det blitt produsert ett glukosemolekyl (C6H12O6). Glukosen kan videre bli brukt til å danne cellulose eller stivelse. Glukosen kan også omdannes til andre organiske molekyler eller transporteres til cellens mitokondrier hvor energien igjen kan frigjøres til bruk i cellens metabolisme og andre energikrevende prosesser. De katabole prosessene i mitokondriene går under betegnelsen celleånding.

Referanser

  1. ^ a b c Aarnes, Halvor. «calvinsyklus». Store norske leksikon på snl.no. Besøkt 6. januar 2025.