Caernarfon
I dagens verden har Caernarfon blitt en sak som vekker stor interesse og debatt. Med utviklingen av teknologi, globalisering og sosiale endringer, har Caernarfon posisjonert seg som et relevant tema som påvirker mennesker i alle aldre, kulturer og livsstiler. Siden fremveksten har Caernarfon generert endeløse motstridende meninger, forskning og refleksjoner som søker å forstå dens innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de ulike dimensjonene og perspektivene til Caernarfon, med sikte på å tilby en helhetlig visjon som bidrar til å berike dialogen og forståelsen av dette emnet.
| Caernarfon | |||
|---|---|---|---|
 Byen sett fra Caernarfon Castle. | |||
| Land |  Storbritannia | ||
| Konst. land |  Wales | ||
| Hovedområde: | Gwynedd | ||
| Bevart grevskap: | Gwynedd | ||
| Status | By (town) | ||
| Postnummer | LL55 | ||
| Befolkning | 9 611 (2001) | ||
 Caernarfon 53°08′N 4°16′V | |||
Caernarfon (tidligere ofte nevnt ved en av de anglifiserte formene Caernarvon eller Carnarvon) er en liten by i det nordvestlige Wales. Den er administrasjonsby for grevskapet Gwynedd. Byen er mest kjent for Caernarfon slott, som ble reist av kong Edvard I av England og som derfor senere har blitt sett som en symbol på Englands dominans over Wales. Edvards arkitekt James av St. George var inspirert av Konstantinopels murer, da han var en ivrig tilhenger av korstogene.
Befolkningen er for det meste walisisktalende, og byen er et sentrum for walisisk nasjonalisme. I 1911 fikk David Lloyd George, som da var parlamentsmedlem for byen, idéen at fyrsten av Wales burde innsettes på Caernarfon slott. Han mente at dette kunne dempe nasjonalistiske strømninger, og samtidig øke britisk patriotisme. Seremonien, der den framtidige Edvard VIII ble innsatt som fyrste av Wales, fant sted 13. juli samme år, og medførte et sjeldent besøk fra kongefamilien. Dette ble gjentatt 1. juli 1969, da prins Charles ble innsatt. I den forbindelse kom en rekke trusler mot arrangementet fra walisiske nasjonalister, men det hele fant sted uten uforutsette hendelser.
Royal Welch Fusiliers ('Welch' er en gammel stavemåte i stedet for 'Welsh', 'walisisk') har sitt regimentsmuseum i byen.
Caernarfon var vertskap for den nasjonale Eisteddfod i 1894, 1906, 1921, 1935, 1959 og 1979. I tillegg ble det avholdt uoffisielle nasjonale eisteddfodau der i 1877 og 1880.
Kilder
- Encyclopædia Britannica – Caernafon Besøkt 16. oktober 2009