Caernarfon

Caernarfon
By

CaernarfonCaernarfonPlassering av Caernarfon i Gwynedd
koordinater 53°08′N 4°16′W / 53.14 , -4.27
Offisielt språk walisisk (flertall)
Entitet By
 • Land  Storbritannia
 • Nasjon  walisisk
 • Fylke Caernarfonshire
 • Enhetsmyndighet Gwynedd
Befolkning  (2016)  
 • Total 9763 innb.
postnummer LL55
Telefonprefiks 01286
Offesiell nettside

Caernarfon slott interiør

Caernarfon ( [kaɨrˈnarvɔn] ( ? i ) også i de anglikiserte formene Ca (e)rnarvon ) er fylkesbyen Gwynedd , i det nordvestlige Wales . I følge folketellingen for 2011 hadde den 9 615 innbyggere, for det meste walisisktalende (over 85-86 %), [ 1 ]​ [ 2 ]​ [ 3 ]​ og ved ett estimat i 2016 er det for tiden en befolkning på 9 763 innbyggere . [ 4 ]  

Historie

Navnet kommer fra den walisiske Caer yn Arfon ("slottet ved Arfon"), og refererer til et romersk fort ved navn Segontium . Arfon betyr "(regionen) før Anglesey ". Dermed har byen Caernarfon sin opprinnelse i det romerske fortet Segontium , hvis ruiner er bevart på en høyde sørøst for den nåværende byen. Segontium ble bygget av Gnaeus Julius Agricola rundt år 77 e.Kr. Det var den viktigste romerske festningen i Nord-Wales og kunne romme tusen hjelpefotsoldater. Den lå på en odde med god sikt over Menai-stredet . Det ble sannsynligvis oppkalt etter elven Seiont , elvemunningen som Caernarfon-slottet renner ut fra. Etter tilbaketrekningen av de romerske troppene (rundt år 385) gikk festningen i hendene på lokale ledere. En katolsk kirke ble trolig bygget på 500-tallet . Normannernes passasje (på 1000-tallet ) var kort, men preget av oppføringen av en første defensiv konstruksjon i form av et Capellón-slott og en gårdsplass.

Kort tid etter Edward I av Englands erobring av Wales, ble et stort slott reist rundt en voll, med en tilstøtende bymur. Kongens arkitekt, Jakob av Saint George, reiste slottsmurene i bildet av dem fra Konstantinopel , og kjente, muligens fra det alternative walisiske navnet, Caer Gystennin ; pluss at kong Edward støttet korstogene. Caernarfon Castle ble på en måte et symbol på engelsk herredømme.

Byen ble gitt en rettighetserklæring i 1284, og ble utpekt til hovedstaden i Nord-Wales , og var stedet hvor Edward I's sønn, prins av Wales og senere kong Edward II av England, ble født i 1284. .

Slottet og bymurene er usedvanlig godt bevart og har blitt en turistattraksjon.

Demografi

Caernarfon har den høyeste andelen walisisktalende i Storbritannia . Av de 9 611 innbyggerne i folketellingen for 2001, snakket 86,1 % av befolkningen det walisiske språket, med den høyeste prosentandelen av talere i aldersgruppen 10 til 14 år, med 97,7 % av menneskene som snakket det ofte. Byen er i dag et nasjonalistisk arnested i Wales .

Innbyggerne i Caernarfon kalles Cofis . Dette ordet betegner også den lokale dialekten , en blanding av walisiske og engelske ord og konstruksjoner.

Investitur

I 1911 unnfanget David Lloyd George , den gang en valgt parlamentsmedlem for distriktet, ideen om å investere den nye prinsen av Wales på Caernarfon Castle, i håp om at dette ville bidra til å berolige walisiske nasjonalister, samtidig som det øker stemningen. pro-britisk . Seremonien ble holdt 13. juli, med hele kongefamilien på et av deres svært sjeldne besøk i landet, og den fremtidige kong Edward VIII ble behørig investert. [ 5 ]​ [ 6 ]

1. juli 1969 fant en ny investitur sted i byens slott, denne gangen i prins Charles skikkelse . [ 7 ] Til tross for trusler og protester fra nasjonalistiske sektorer, gikk seremonien uten hendelser. Den eneste tragiske hendelsen var døden til to medlemmer av Mudiad Amddiffyn Cymru (Welsh Defense Movement), Alwyn Jones og George Taylor, da en bombe de ønsket å sette på jernbanen i Abergele eksploderte for tidlig for å stoppe den kongelige konvoien. [ 8 ]

Transport

Saint Helen's Road ' jernbanestasjon er endestasjonen for den smalsporede Welsh Highland Railway . Caernarfon var også en viktig havn ved eksport av skifer fra Dyffryn Nantlle (Nantlle Valley) steinbrudd. 7,4 km sørvest for byen er det en liten flyplass , dedikert til fornøyelses- og instruksjonsflyvninger, og med et lite museum dedikert til luftfart.

Kultur

Byen har vært sete for National Eisteddfod of Wales i årene 1862, 1894, 1906, 1921, 1935, 1959 og 1979, i tillegg til de uoffisielle i 1877 og 1880.

I 1955 hevdet Caernarfon tittelen "Capital of Wales" basert på historiske argumenter. Cardiff vant overveldende avstemningen av forskjellige lokale myndigheter i landet (136 til 11) og ble dermed den første offisielle hovedstaden i Wales. [ 9 ]

Byen har en liten havn og en strand, tildelt Blått Flagg ved Victoria Harbour. Det huser også Royal Welch Fusiliers regimentmuseum .

Byen er hjemmet til fotballaget Caernarfon Town Football Club .

Twinning

I januar 2015 , i Patagonia Argentina , dukket forslaget opp om å knytte byen Trelew sammen med Caernarfon, der Lewis Jones ble født , idealisator av den walisiske koloniseringen i Argentina , i anledning feiringen av 150-årene for nevnte koloni. Avtalen ble sluttført 28. februar i nærvær av Dafydd Wigley, som deltok som representant for Caernarfon og ærespresident for Wales-Argentina Society . I slutten av januar hadde Caernarfon-myndighetene allerede signert avtalen. Dette ble skrevet både på walisisk og spansk, i likhet med de gamle dokumentene fra kolonien. [ 11 ]​ [ 12 ]

Utvalgte karakterer

Referanser

  1. ^ "Ystadegau Allweddol ar gyfer Cymru" . Swyddfa Ystadegau Gwladol . Hentet 12. desember 2012 . 
  2. ↑ Canran og diwaith drwy Gymru ; Goldwg 360; 11 Rhagfyr 2012; adalwyd 16. mai 2013
  3. ↑ Gwefan Swyddfa Ystadegau Gwladol ; Niferoedd Di-waith rhwng 16 til 74 oed; adalwyd 16. mai 2013.
  4. ↑ Citypopulation.de Gwynedd County Statistics. Åpnet 21. juli 2018.
  5. ↑ Weir, Alison (1996), Storbritannias kongelige familier: The Complete Genealogy Revised edition , London: Pimlico, s. 327, ISBN  0712674489  .
  6. ^ Windsor, HRH The Duke of (1951). En konges historie . London: Cassell og Co. s.78
  7. ^ "Prinsen av Wales - Investering" . Princeofwales.gov.uk. Arkivert fra originalen 20. oktober 2008 . Hentet 12. oktober 2008 . 
  8. ^ "'Militanters nøkkelrolle i devolusjonen ble bevisst ignorert'" . 
  9. ^ "Cardiff som hovedstad i Wales: Formell anerkjennelse av regjeringen" . Tidene. 21. desember 1955. 
  10. ^ a b "Trelew hyllet walisiske immigranter" . Hentet 3. mars 2015 . 
  11. ^ "Trelew og Lewis Jones 'hjemby skal bli vennskap" . Dagsbok. 25. januar 2015. 
  12. ^ "Trelew i Patagonia og Caernarfon i Wales for å bli koblet sammen som ' søsterbyer ' " . MercoPress . 28. februar 2015. 
  13. ^ "Lewis Jones (1836-1904) omgitt av Tehuelches, ca 1867" . Glaniad. Arkivert fra originalen 28. oktober 2014 . Hentet 31. mars 2015 . 
  14. ^ "Plaid jevnaldrende Dafydd Wigley for å forkjempe funksjonshemmede rettigheter" . BBCNews . Hentet 7. mai 2013 . 

Eksterne lenker