I denne artikkelen vil vi utforske Burning Spear fra forskjellige vinkler, analysere dens innvirkning i forskjellige kontekster og dens relevans i dag. Burning Spear er et tema som har vakt interesse blant eksperter og allmennheten, og har skapt debatter og spørsmål om dets implikasjoner. Gjennom disse sidene vil vi undersøke ulike perspektiver og meninger for å åpne et rom for refleksjon og læring rundt Burning Spear. Fra sin opprinnelse til sin utvikling i dagens samfunn, søker denne artikkelen å tilby en panoramisk visjon som inviterer til refleksjon og kritisk analyse.
Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Burning Spear | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Winston Rodney 1. mars 1948[1] ![]() Saint Ann's Bay[2] | ||
Beskjeftigelse | Sanger, låtskriver ![]() | ||
Nasjonalitet | Jamaica | ||
Utmerkelser | Grammy Award for Best Reggae Album (1999) (for verk: Calling Rastafari) Offiser av Utmerkelsesordenen (2007)[3] | ||
Winston Rodney (født 1. mars 1945 i St. Anns Bay i Saint Ann i Jamaica), også kjent som Burning Spear, er jamaicansk roots-reggae-sanger og -musiker. Han ble født i samme distrikt som hans venn og forbilde, Bob Marley, og en av Rastaenes profeter Marcus Garvey. Det var Bob Marley som introduserte Burning Spear for flere produsenter, som Spear etterhvert fikk platekontrakt med. Burning Spear var egentlig navnet på Winston Rodneys band. Navnet Burning Spear er inspirert av Jomo Kenyatta og Kenyas frigjøringskamp mot kolonimakten Storbritannia.
Burning Spear ga ut to plater på begynnelsen av 1970-tallet, men det var ikke før 1975 at Spear fikk sitt gjennombrudd med albumet «Marcus Garvey». Det var den jamaicanske produseren Jack Ruby som hjalp og produserte for Spear. Albumet inneholder reggae klassikkere som «Invasion», «Days of Slavery» og selvfølgelig «Marcus Garvey». Mens Spear spilte sine låter hos Jack Ruby i Kingston møtte han mange profilerte reggaemusikere. Mange av dem deltok på Spears album opp gjennom årene. Noen av dem er gitaristen Earl «Chinna» Smith, Trommeslagerne Sly Dunbar og Leroy «Horsemouth» Wallace og bassistene Aston «Familyman» Barrett og Robbie Shakespeare.
Burning Spear er fortsatt aktiv som artist. Det går ikke et år uten at Spear enten spiller inn et nytt album eller er på turne. Musikken hans er kjent for å være Roots Reggae samt et budskap om fred og rettferdighet og, i likhet med mange andre jamaicanske artister, Rastafar-I. Han har vunnet mange priser for musikken sin.