I dagens verden har Burjater blitt stadig mer aktuelt på ulike samfunnsområder. Enten i den teknologiske, kulturelle, politiske eller sosiale sfæren, har Burjater blitt et tema for konstant interesse og debatt. Det er mange studier og forskning som er utført for å fullt ut forstå hvilken innvirkning Burjater har på folks daglige liv. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Burjater, analysere viktigheten, implikasjonene og de ulike perspektivene som eksisterer rundt dette emnet. Uten tvil er Burjater et tema som ikke etterlater noen likegyldige og som fortjener vår oppmerksomhet og refleksjon.
Burjatene (burjatisk: Буряад, Buryaad; mongolsk: Буриад, Buriad) er et østlig mongolfolk med cirka 461 389 innbyggere[1] bosatte hovedsakelig i det sørlige Sibir, primært i området omkring Bajkalsjøen i Burjatia ved grensen mot Mongolia samt langs elvene Jenisej, Lena og Angara. Burjatene utgjør det største minoritetsfolket i det russiske Sibir og de taler tradisjonelt burjatisk, men ofte også russisk. Burjaterna var tradisjonelt nomader. Fremdeles er det nomader blant dem, selv om majoriteten av burjatene i dag lever i byen Ulan-Ude eller i andre større byer. Det bor også 45 087 i Mongolia[2] og rundt 8 000 i Kina.[3] De er den største undergruppe av mongolene.[4]
Burjaterne deler mange skikker med andre mongoler, inkludert nomadisk gjeting av flokkdyr, og reise jurter for midlertidige bosteder. I dag bor de fleste i eller rundt Ulan-Ude, hovedstaden i republikken Burjatia i Russland, skjønt mange lever på tradisjonelt liv utenfor det urbane sentrum. De snakker en sentralmongolsk språk som kalles burjatisk.[5] I henhold til UNESCOs utgave fra 2010 av Atlas for verdens språk i fare, er burjatisk klassifisert som i stor fare.