Bunker (bygning)

Denne artikkelen vil ta for seg temaet Bunker (bygning), som har fått aktualitet i nyere tid på grunn av dets innvirkning på ulike aspekter av samfunnet. Bunker (bygning) har vært gjenstand for debatt, analyse og diskusjon på ulike områder, skapt motstridende meninger og vekket interessen til akademikere, spesialister og allmennheten. I denne forstand er det viktig å fullt ut utforske implikasjonene og konsekvensene som Bunker (bygning) innebærer, samt reflektere over mulige løsninger og handlinger som kan redusere dens innflytelse. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil de ulike aspektene knyttet til Bunker (bygning) bli fordypet, og tilby en omfattende og kritisk visjon som lar oss forstå dens omfang og gjeldende kontekst.

Bunker i Hirtshals i Danmark

En bunker er en militær forsvarsstilling eller tilfluktsrom av stein og/eller betong.

I Europa kom de for alvor i bruk under krigen mellom Tyskland og Frankrike i 1870. I tiden før, under og etter første verdenskrig fortsatte massive utbygninger i nevnte land, med sammenhengende forsvarslinjer som fokus. Også land som Tsjekkia, Finland, og Sveits bygget omfattende forsvarsverk i tiden før annen verdenskrig. I løpet av 1930- og 1940-åra utviklet tyske ingeniører en serie med hundrevis av standardiserte bunkere (regelbau) for alle formål.

Bunker bygd av tyskerne under andre verdenskrig i Vardø i Finnmark

Spesielt i Albania ble det installert mange bunkere i etterkrigstiden.

I Norge ble det av okkupasjonsmakten under andre verdenskrig bygget store mengder bunkere over hele landet. I Finnmark og til dels Troms ble disse sprengt i stykker under tilbaketrekningen, men i hele resten av landet står der bunkere igjen som i dag kan beskues av allmennheten. Et par tidligere kystfort er gjort om til museum, men hoveddelen av bunkerne står i dag forlatt og ubrukt. Norskekysten ble kraftig bygget ut under krigen, som en del av tyskernes forsvarsverk Atlanterhavsvollen.

Se også

Eksterne lenker