I våre dager er Bruno Marie-Rose et tema som har fått stor betydning i samtidens samfunn. Fra sine mange fasetter har Bruno Marie-Rose påvirket ikke bare folks liv, men også økonomien, politikken og kulturen. Dens relevans har spredt seg over tid, noe som gjør den til et konstant interessepunkt for både akademikere, fagfolk og entusiaster. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Bruno Marie-Rose, analysere historien, dens innflytelse i dag og mulige perspektiver for fremtiden.
Bruno Marie-Rose | |||
---|---|---|---|
Født | 20. mai 1965[1]![]() Bordeaux | ||
Beskjeftigelse | Sprinter ![]() | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Institut national des sciences appliquées de Lyon | ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Utmerkelser | L'Équipe Champion of Champions (1990) | ||
Sport | Friidrett | ||
Høyde | 193 centimeter |
Medaljeoversikt | |||
---|---|---|---|
Konkurrerte for ![]() | |||
![]() | |||
Bronse | 1988 i Seoul | 4 x 100 meter | |
EM | |||
Gull | 1990 i Split | 4 x 100 meter | |
Bronse | 1986 i Stuttgart | 100 meter | |
Sølv | 1986 i Stuttgart | 4 x 100 meter | |
VM innendørs | |||
Sølv | 1987 i Indianapolis | 200 meter | |
Universiaden | |||
Bronse | 1987 i Zagreb | 100 meter |
Bruno Marie-Rose (født 20. mai 1965 i Bordeaux) er en fransk tidligere friidrettsutøver som konkurrerte på 100- og 200 meter.
I OL 1988 i Seoul ble det bronse på 4 x 100 meter, sammen med lagkameratene Gilles Quénéhervé, Daniel Sangouma og Max Morinière. Utenom denne prestasjonen er det nok bronsemedaljen på 100 meter under EM 1986 i Stuttgart som rager høyest.
I EM 1990 i Split satte det franske stafettlaget på 4 x 100 meter ny verdensrekord med 37,67 s. Laget bestod forøvrig av Morinière, Sangouma, Jean-Charles Trouabal og Marie-Rose.[2] I VM innendørs i Indianapolis i 1987 satte Marie-Rose ny verdensrekord innendørs på 200 meter med tiden 20,36.