Brodie-hjelm

I denne artikkelen skal vi fordype oss i temaet Brodie-hjelm, og analysere dets ulike aspekter og konsekvenser i dagens samfunn. Brodie-hjelm har vært gjenstand for debatt og kontrovers i nyere tid, og vakt interesse blant forskere, akademikere og borgere. Gjennom de neste linjene vil vi utforske dens opprinnelse, evolusjon og innflytelse på forskjellige områder, så vel som mulige implikasjoner det har for fremtiden. Fra sin opprinnelse til i dag har Brodie-hjelm spilt en grunnleggende rolle i å forme den verden vi kjenner, og det er viktig å forstå omfanget og konsekvensene for å kunne adressere den på riktig måte.

Brodie-hjelm fra 1917 av amerikansk type (US Marine Corps M1917 Brodie pattern helmet)

Brodie-hjelm, også kalt brodie helmet, shrapnel helmet, tommy helmet og Helmet, steel, Mark I i Storbritannia og M1917 Helmet og doughboy helmet i USA, er en militær kamphjelm av stål som den britiske hæren tok i bruk under første verdenskrig og beholdt til etter andre verdenskrig. Hjelmtypen er rund og flat og likner et opp-og-ned-vendt vaskevannsfat med hakereim. Brodie-hjelmer ble også brukt av andre hærer, blant annet av amerikanske soldater under første verdenskrig, og i Norge fram til 1950-tallet, samtidig med svenske og seinere tyske modeller.

Historie og utbredelse

Den britiske statsministeren Winston Churchill iført brodiehjelm under den såkalte London-blitzen i 1940, de tyske luftangrepene på London under andre verdenskrig.

Stålhjelmer, som var vanlige i middelalderen og eldre tid, ble gjeninnført under første verdenskrig. De skulle da beskytte soldatene i skyttergravskrigen der omfattende artilleriild medførte store tap. I løpet av 1915 fikk franske soldater metallinnlegg i kepiene, og fra 1916 ble Adrian-hjelmen utlevert. Den var vanskelig å produsere og beskyttet ikke nakken.

Også den britiske hæren ønsket vern mot granatsplinter, og i 1915 designet og patenterte briten John L. Brodie brodie-hjelmen. Det var en stålhjelm som beskyttet hodet, men som først og fremst var lett å masseprodusere da den kunne presses ut av en stålplate i én arbeidsprosess. Hjelmene var dessuten lette å stable og nyttige som vaskefat og kokekar. Under andre verdenskrig ble en dypere variant med kortere brem, som skulle beskytte hodet litt bedre, tatt i bruk.[trenger referanse]

Den keiserlige tyske hær innførte i 1916 M16 Stahlhelm som var designet av ingeniør Frederich Schwerden og kirurgen Dr. August Bier ut fra de hodeskadene soldatene fikk. I 1935 ble den tyske stålhjelmen gjort mindre, men ytte fortsatt best beskyttelse.

Stålhjelmer beskytter utelukkende mot granatsplinter, mens geværskudd normalt vil gå rett gjennom dem. Stålhjelmer har vært standard i de fleste militære styrker siden første verdenskrig, og begynte først på 1980-tallet å bli avløst av hjelmer i andre materialer, deriblant kevlar.

Fordi brodie-, adrian- og tyskerhjelmene hadde ulik form, ble hjelmene et tydelig nasjonalt kjennetegn som gjorde det lettere å skille de uniformerte soldatene fra hverandre.

Mark I-hjelmen i Norge

Britisk stålhjelm malt lysere gulgrønn og påsatt norsk riksløve for bruk i Tysklandsbrigaden etter andre verdenskrig. Nederste bilde viser polstring og festereimer.
Foto: Emir Curt, Glomdalsmuseet
Soldater i den norske hæren på vintereksersis 1928. Bildet viser skytter og reserveskytter utstyrt med brodiehjelmer, Krag-Jørgensen-rifler og Madsen maskingevær.

Den norske hæren begynte forsøk med britiske stålhjelmer allerede i 1916.[1] Det ble inkjøpt 10 000 mark I-hjelmer som var i bruk fram til andre verdenskrig.[2] Etter utprøving av andre modeller i 1929, ble også en svensk hjelmtype tatt i bruk.[1] Den ble produsert på lisens ved Raufoss Ammunisjonsfabrikker som stålhjelm M/1931 («den baltiske hjelmen»).[1][2]

Da felttoget i Norge i 1940 var over og norske hærstyrker ble etablert i Skottland, fikk soldatene britiske battledresser og stålhjelmer.[1] Etter krigen var vanlig britisk modell og en britisk hjelm for stridsvognmannskap, den svenske hjelmen og «tyskerhjelmer» i bruk.[1]


Referanser

  1. ^ a b c d e Hærens intendantur 150 år: 1825-1975. Oslo: Intendanturoffiserenes forening. 1975. s. 40. ISBN 8299040302. 
  2. ^ a b Strøm, Knut Erik (1949-) (1996). Hærens uniformer i vårt århundrede: et billedhefte. Oslo: Forsvarsmuseet. s. 27. ISBN 8291218110. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata