I denne artikkelen vil vi utforske Brixen i dybden, et emne som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Siden fremveksten har Brixen skapt debatter, kontroverser og stor interesse på ulike felt, enten det er innen vitenskap, kultur, politikk eller samfunnet generelt. Gjennom årene har Brixen utviklet seg og påvirket menneskers liv på forskjellige måter, og blitt et fenomen som fortjener å bli grundig analysert og forstått. I denne forskningen vil vi analysere de ulike fasettene og perspektivene til Brixen, med mål om å belyse dette temaet som er så relevant i dag.
Brixen/Bressanone | |||||
---|---|---|---|---|---|
![]() | |||||
Land | ![]() | ||||
Region | ![]() | ||||
Provins | Sør-Tirol | ||||
Distrikt | Eisacktal | ||||
Status | Kommune | ||||
Postnummer | 39042 | ||||
Retningsnummer | 0472 | ||||
Areal | 84,7 kvadratkilometer[1] | ||||
Befolkning | 22 816[2] (2023) | ||||
Bef.tetthet | 269,37 innb./kvadratkilometer | ||||
Høyde o.h. | 560 meter | ||||
ISTAT-nummer | 021011 | ||||
![]() Brixen 46°43′00″N 11°39′28″Ø | |||||
Brixen (tysk) eller Bressanone (italiensk; ladinsk Persenon eller Porsenù) er med 19 200 innbyggere (2004) Syd-Tirols tredje største by og ligger ved elven Eisack der Wipp-, Puster- og Eisackdalen møtes.
Inntil sekulariseringen i 1803 var Brixen et selvstendig fyrstbispedømme som eide store områder i byens omegn samt i Pustertal, Øst-Tirol og Krain. Bispedømmet hadde blitt opprettet på 500-tallet, men hadde først sitt sete i klosteret Säben ved Klausen, noen kilometer vest for Brixen. Rundt år 960 ble bispesetet flyttet til Brixen.
73 % av byens innbyggere er tysk-, 26 % italiensk- og 1 % ladinsktalende. Selv om byens italiensktalende befolkning ikke flyttet hit før italieniseringspolitikken på 1920-tallet oppmuntret til dette, har byens italienske navn, Bressanone, lang tradisjon. Det ble altså ikke, som de fleste andre italienske stedsnavn i Syd-Tirol, funnet opp av fascistene, men ble tidvis brukt om bispedømmet Brixen parallelt med dets tyske navn.