I dagens verden har Britisk shilling blitt et tema med økende interesse og relevans. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, økonomien eller hverdagen til mennesker, er Britisk shilling et problem vi ikke kan ignorere. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden alle aspekter knyttet til Britisk shilling, fra dens opprinnelse og utvikling til dens innflytelse på forskjellige områder. Vi skal se på hvordan Britisk shilling har forvandlet måten vi lever på og hvordan den vil fortsette å forme fremtiden vår. I tillegg vil vi undersøke de potensielle implikasjonene og utfordringene som Britisk shilling presenterer, samt mulighetene og fordelene det kan gi. Forbered deg på å fordype deg i en oppdagelses- og refleksjonsreise om Britisk shilling, et tema som utvilsomt vil prege vår nåtid og fremtid.
Shilling (uformelt kalt bob) var en engelsk og senere britisk myntenhet. Den første shillingmynten som ble slått for alminnelig sirkulasjon kom i 1548 under Henrik VIII, men hans far Henrik VII hadde allerede i 1487 slått testmynter av samme verdi. Navnet antas å komme fra norrønt språk, og betyr «merke på en stokk», i overført betydning «inndeling».
Før desimaliseringen i 1971 hadde skillingen en verdi av 12 gamle pence, og tilsvarte 1/20 pund. Det gikk dermed 240 pence på ett pund. Etter desimaliseringen har navnet shilling uformelt blitt brukt om 5-pencemynten; siden det går 100 nye pence på ett pund er den verdt 1/20 pund. Shillingsmyntene var fortsatt gangbare etter desimaliseringen – de hadde samme størrelse og verdi som 5-pencemyntene. Tilsvarende kunne toshillingene brukes som 10-pencemynter.
Forkortelsen er s, som ikke kommer fra s'en i shilling, men fra solidus, en romersk mynt. Priser ble ofte skrevet uformelt med en skråstrek mellom shilling og pence, slik at for eksempel 1/6 angav en shilling og seks pence og 11/- angav 11 shilling blank.
Shilling inngår i to kjente engelsk uttrykk som fortsatt er i bruk: