Brigaden i Nord-Norge

I denne artikkelen skal vi fordype oss i temaet Brigaden i Nord-Norge, som har fått aktualitet de siste årene på grunn av dets innvirkning på ulike aspekter av samfunnet. Siden Brigaden i Nord-Norge har det vært gjenstand for debatt og analyse på ulike felt, inkludert politikk, økonomi, vitenskap og populærkultur. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger knyttet til Brigaden i Nord-Norge, samt dens innflytelse på verden i dag. I tillegg vil vi fordype oss i mulige fremtidige implikasjoner av Brigaden i Nord-Norge og de mulige løsningene som er foreslått for å møte utfordringene den utgjør. Gjør deg klar til å dykke ned i en dyp og fullstendig analyse av Brigaden i Nord-Norge!

Brigaden i Nord-Norge
Basisdata
Aktiv1953–1996
LandNorge
Etablert1953[1]
Nedlagt31. juli 1996[1]
TypeBrigade
Operativt oppdrag
OppdragInvasjonsforsvar
RolleHæravdeling

Brigaden i Nord-Norge eller Brig N var en norsk hæravdeling dannet da Tysklandsbrigaden ble trukket hjem i 1953. Brigaden var i mange år en hovedkomponent i det norske landforsvaret, spesielt invasjonsforsvaret mønstret mot Sovjetunionen. Avdelingen ble lagt ned i 1996. Forkortelsen Brig N brukes i Forsvaret i dag om Brigade Nord.

Historie

Stortinget besluttet 26. juni 1952 å avvikle engasjementet i Tyskland og etablere to brigader i Norge, en i sør og en i nord. Grunnen var den stadig økende spenningen i den kalde krigen. Norge trengte å etablere et troverdig forsvar i nord, og hadde ikke midler til både å delta i okkupasjonen av Tyskland og å holde en stående brigade hjemme.

Forsvarsstudien av 1992 konkluderte med at et endret trusselbilde ikke rettferdiggjorde å ha en stående brigade, og Brig N ble satt i mobiliseringsstatus i 1995. Underavdelingene gikk så inn i 6. divisjon.

En kjent offiser som tjenestegjorde i Brigaden i Nord-Norge er den senere forsvarssjefen, general Sigurd Frisvold.

Avdelingene

Brigaden (Brig N) var satt opp med en infanteribataljonSetermoen, en i Øverbygd og en i Harstad. Stabs- og støtteavdelingene på brigadenivå, bl.a Sambandskompaniet, MP-troppen, Forsyningskompaniet og Brigadestabskompaniet, var stasjonert i Heggelia leirBardufoss.

Rusta leir var underlagt Heggelia leir. I Rusta leir var bl.a. Transportkompaniet, Våpenteknisk kompani og Lett luftvernartilleribatteri (LLAbtt) lokalisert.[trenger referanse]

I Øverbygd var det i tillegg til infanteribataljonen en motorisert eskadron og Kløvkompaniet i Maukstadmoen leir. Like ved var Holmen leir med et ingeniørkompani. Disse avdelingene utgjorde Skjold garnison, og infanteribataljonen bemannet også Brennfjell leir og Helligskogen leir i Skibotndalen.

Stasjonert i Setermoen leir var en bataljon med middelstungt feltartilleri, rakettbatteri og sanitetstjeneste (sanitetskompani) som delvis betjente det lokale sykehuset Brigadesykehuset i Nord-Norge. Sykehuset tok mot pasienter fra distriktet, og ga anledning til praktisk opplæring av vernepliktige på de fleste nivåer.

Uniform

Soldatene i Brig N var utstyrt med en uniform til daglig bruk (arbeidsuniform), en feltuniform og en permisjonsuniform i tillegg til privat treningsdress og blå tildelt kortbukse.

Permisjonsuniformen var en battledress av den typen Hæren brukte på den tiden. Soldatene bar et avdelingsmerke (Brigaden i Nord-Norge) på venstre overarm. Infanterisoldatene hadde blå beret til permisjonsuniformen og et avdelingsmerke som viste hvilken infanteribataljon de hørte til. Permisjonsuniformen ble også brukt ved vakttjeneste i hovedleirene.

Feltdisiplin

Feltavdlingene var utstyrt med knappeduktelt som ble kneppet sammen av syv enkeltmannsduker. Et sjudukstelt kunne romme et lag og tjente som bivuakk for dette.[2] Infanteriet var fotsoldater som også ble flyttet med andre transportmidler enn feltmarsj. Både lastebiler, feltvogner og helikoptre ble brukt for å få avdelingene i stilling i felten.

Bildegalleri

Litteratur

Se også

Referanser

  1. ^ a b "Veterantreff i Brigade Nord"; besøksdato: 8. januar 2020; publisert i: Bergens Tidende; forfatternavn: Øivind Ask; utgivelsesdato: 1. mars 2003.
  2. ^ Iver Tommsønn Gabrielsen (21. september 2006). «Kunsten å overleve». Forsvarets mediesenter. Arkivert fra originalen 7. oktober 2007. Besøkt 8. januar 2020.