I dag går vi inn i den fascinerende verdenen til Bredo Greve (arkitekt), et emne som har fanget oppmerksomheten til millioner av individer rundt om i verden. Fra dens opprinnelse til dens virkning i dag har Bredo Greve (arkitekt) vært gjenstand for studier, debatt og beundring. Med en arv som strekker seg over århundrer, har Bredo Greve (arkitekt) satt et uutslettelig preg på ulike sider av samfunnet. I denne artikkelen vil vi utforske historien, betydningen og konsekvensene av Bredo Greve (arkitekt), og gi en dypere innsikt i et emne som fortsetter å generere interesse og inspirasjon i dag.
Bredo Greve | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 28. juni 1871[1][2][3]![]() Hamar | ||
Død | 30. mars 1931[1][2][3]![]() Oslo | ||
Beskjeftigelse | Arkitekt ![]() | ||
Utdannet ved | Technische Universität Berlin | ||
Ektefelle | Esther Greve (1902–)[4] | ||
Far | Mathias Sigwardt Greve | ||
Søsken | Ulrikke Eleonore Sigwardt Greve Signe Greve Dal | ||
Barn | Anita Greve Jan Greve | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Vår Frelsers gravlund[5] | ||
Adolf Bredo Stabell Greve (1871–1931) var en norsk arkitekt kjent for sine monumentale byggverk med fasader av en forholdsvis fri behandling av fortidens stilmotiver.[6]
Greve fikk sin utdannelse ved Technische Hochschule i Berlin fra 1893 til 1895.
Etter skolegangen arbeidet han som assistent for professor og arkitekt Bruno Schmitz (1858–1916) i Berlin frem til 1897.
Han dro så hjem til Kristiania og startet egen praksis i 1897.
Allerede i begynnelsen av sin praksis vant han han flere arkitektkonkurranser, blant annet Kunstindustrimuseet i St. Olavs gate 1 sammen med Ingvar Hjorth, samt Kunst- og håndverksskolen i Ullevålsveien 5 med et monumentalt utkast.
Sammen med Heinrich Jürgensen vant han også førstepremien om kontorbygg for Den almindelige Brandforsikrings-Indretning (Norges Brannkasse) i Wergelandsveien 1, men denne bygningen ble revet mot sterke protester i 1977.
Det monumentale var også sentralt i det som regnes som hans hovedverk. Greve vant tredjepremie i konkurransen om hovedbygget til det nyopprettede Norges tekniske høgskole i 1901 (bildet). Siden Greves utkast var billigst ble hans utkast kalt Vis-à-vis Domkirken likevel valgt av komiteen. Bygget, som har en hovedfasade av råkopp, stod ferdig i 1910 og ble fredet i 1994.
Greve tegnet videre en rekke villaer i Kristiania samtidig som han vant større arkitektkonkurranser for en rekke institusjoner. I 1921 vant han blant annet konkurransen om bygget til Handelshøyskolen i Bergen, Norges veterinærhøgskole (1912–1925) og hovedbygningen til Statens Institutt for Folkehelse (1930).
Greve ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden i 1910. Han satt også som formann av Norske arkitekters landsforbund (NAL) i perioden 1916 til 1920.
Greve tilhører Greve (slekt) og Gulbranson (morssiden)
Moren het Blanca Olivia Juell (1836–1918), datter av Minda Gottlebine Ramm Juell (1811-1884) og Prokurator Fredrik Christian Juell (1804-1881) ( Faren het Mathias Sigwardt Greve (1832–1912) og var direktør ved Sykehuset Namsos fra 1858 til 1864. Greve var nevø av godseier Carl August Gulbranson (1831-1910).
Greve var bror av billedveveren Ulrikke Eleonore Sigwardt Greve og forfatteren Signe Greve Dal, samt fetter av arkitekten Georg Greve og maleren Bernhard Greve. Han var fetter av godseier Axel Fridtjof Gulbranson (1866-1950) og general Carl Hagbarth Gulbranson (1870-1940).
Greve giftet seg i 1902 med Esther Hougberg (1878–1939), datter av Sven Hougberg som var medlem av Det keiserlige senatet for Finland.[8]
Sønnen Jan Greve ble lege og far til filmregissøren Bredo Greve og skuespilleren Ulrikke Greve. Også Anita Greve var deres barn.