I våre dager er Botnett et tema som har fått stor aktualitet i det moderne samfunnet. I årevis har Botnett vært gjenstand for debatt og diskusjon på ulike områder, enten det er i offentlig politikk, i den akademiske verden eller i folks daglige liv. Men til tross for betydningen som Botnett har fått, er det fortsatt mange aspekter som er lite kjent eller som genererer kontrovers. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter av Botnett i dybden, analysere dens innvirkning på samfunnet, dens utvikling gjennom årene og de mulige implikasjonene den har for fremtiden.
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Et botnett er et nettverk av datamaskiner infisert av datavirus eller trojanske hester. Disse maskinene kobler seg til en eller flere sentrale styrende noder der de får tildelt oppgaver. Oppgavene kan være å søke gjennom nettsider etter e-postadresser, sende ut uønsket søppelpost (spam) eller å utføre tjenestenektangrep mot utvalgte mål på internett. Et botnett kan bestå av tusentalls datamaskiner, ofte kalt zombier, spredd over hele verden og med eiere som ikke vet at maskinene er infiserte.
De siste årene har ulovlige botnett blitt kommersielle. Den som ønsker å sende ut uønsket reklame i stor skala eller angripe en nettressurs kan leie et allerede eksisterende botnett på det svarte markedet, på time- eller døgnbasis.
Alle Botnett er ikke ulovlige og utfører ikke data kriminelle handlinger. En annen form for Botnett er Grid Datamaskiner og Nettsky programvare som kommuniserer over ett programmeringsgrensesnitt (API). Andre mer tradisjonelle, men lovlydige Botnett systemer finnes hos norske aktører.