Borgåfellesskapet

I dag er Borgåfellesskapet et tema som skaper stor interesse og debatt i samfunnet. Det er et tema som har vært til stede gjennom historien og som fortsetter å utvikle seg over tid. Fra ulike perspektiver og tilnærminger har Borgåfellesskapet fanget oppmerksomheten til eksperter, forskere, politikere og innbyggere. Med utviklingen av teknologi og kommunikasjon har Borgåfellesskapet blitt et spørsmål av global relevans, som påvirker mennesker i alle aldre og forhold. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene og debattene som kretser rundt Borgåfellesskapet, med sikte på å forstå dens innvirkning på dagens samfunn.

Landene i Borgåfellesskapet

Borgåfellesskapet er et anglikansk-luthersk kirkefellesskap mellom de lutherske kirkene i Norden og Baltikum, de anglikanske kirkene på De britiske øyer og episkopalske kirker på Den iberiske halvøy. Avtalen om fellesskapet, Borgåavtalen, ble fremforhandlet i Borgå i Finland og for Den norske kirkes vedkommende godkjent av Kirkemøtet 1994. Avtalen ble underskrevet av kirkenes øverste ledere ved kirkelige seremonier henholdsvis 1. september 1996 i Nidarosdomen, 8. september 1996 i Tallinn domkirke i Estland og 28. november 1996 i Westminster Abbey i London. Preses i Bispemøtet, Andreas Aarflot og leder i Kirkerådet, Oddbjørn Evenshaug, undertegnet på vegne av Den norske kirke.

Avtalen innebærer at kirkesamfunnene godkjenner hverandres dåp, nattverd og bispeembede, og at døpte medlemmer av de enkelte kirker kan betraktes som medlemmer av andre kirker i fellesskapet. Innen Borgåfellesskapet kan biskoper, prester og diakoner gjøre tjeneste i hverandres kirker uten ny ordinasjon eller vigsling.

Medlemskirker

Den danske folkekirke og Den latviske lutherske kirke deltok i utformingen av fellesskapet, men godkjente ikke Borgåavtalen. Den danske folkekirke sluttet seg derimot til fellesskapet 3. oktober 2010.[1]

Referanser

  1. ^ Folkekirken og Porvoo Arkivert 30. oktober 2013 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker