I våre dager er Borgerlig demokrati et tema som har fått aktualitet på ulike områder. Fra politikk til teknologi har Borgerlig demokrati vært gjenstand for diskusjon og refleksjon. Ettersom tiden går, finner vi oss selv mer og mer fordypet i viktigheten av Borgerlig demokrati i livene våre. Både på et personlig og kollektivt plan har Borgerlig demokrati blitt et referansepunkt for å forstå og analysere verden rundt oss. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike dimensjonene til Borgerlig demokrati og dens innvirkning på dagens samfunn.
Borgerlig demokrati er en marxistisk term for en type politisk system i det kapitalistiske samfunnet.
Ifølge Lenin er det borgerlige demokratiet en begrenset form for demokrati, et slags borgerklassens diktatur over de andre klassene.
Dette anses som utilstrekkelig sammenlignet med den sosialistiske, fordi den begrenser demokratiet til den rent politiske sfæren og ikke for eksempel det private næringslivet. Sammenlignet med det tidligere føydalsamfunnet betrakter marxismen borgerlig demokrati som et framskritt. Den nåværende vestlige versjonen av demokrati er ifølge marxismen et eksempel på borgerlig demokrati. Den første franske republikk på 1790-tallet er et annet og tidlig eksempel på borgerlig demokrati.
Det marxist-leninistiske synet på det borgerlige demokratiet fikk praktisk betydning i forbindelse med oppløsningen av den konstituerende forsamlingen i Russland etter oktoberrevolusjonen. Bolsjevikene avskaffet det borgerlige demokratiet med det argument at det var mindre demokratisk enn det sosialistiske demokratiet.
Det liberale synet er at borgerlig demokrati er den eneste formen for legitimt demokrati, ettersom bare et system med allmenne valg kan oppfylle kravet til å være et demokrati.