De siste tiårene har Bonytt vært gjenstand for økende interesse blant forskere, akademikere og fagfolk fra ulike felt. Virkningen av Bonytt på det moderne samfunnet er ubestridelig, implikasjonene varierer fra den økonomiske til den kulturelle sfæren, inkludert helse- og teknologifeltet. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Bonytt og analysere dens innflytelse på ulike aspekter av hverdagen vår. Fra sin rolle i dannelsen av identiteter til sin deltakelse i utviklingen av forretningsstrategier, har Bonytt blitt et relevant tema som fortjener å bli undersøkt fra flere perspektiver. Gjennom analysen av Bonytt søker vi å kaste lys over dens implikasjoner og avdekke dens kompleksitet, for bedre å forstå dens rolle i samtiden.
Bonytt er et norsk tidsskrift innenfor interiør og design.
Tidsskriftet ble etablert av møbelhandler Per Tannum og interiørarkitekt Arne Remlov i 1941, da første årgang ble utgitt. Det ble gitt ut 12 nummer det første året og bladet inneholdt emner innenfor kunst, arkitektur, interiør og design. Til langt inne på 1960-tallet var det landets viktigste tidsskrift for formidling og diskusjon rundt disse emnene. Det har også vært offisielt organ for Landsforeningen Norsk Brukskunst.[1] I perioden 1968–1982 ble tidsskriftet utgitt med tittelen Nye bonytt, også i Sverige en tid fra 1975. Tore Giljane var i mange år dets eier og redaktør, før han i 1992 gikk til Hytteliv. Han mottok i 1991 Maihaugprisen for sitt virke.
I 2002 overtok Norsk Folkemuseum arkivet tilknyttet Bonytts virksomhet i årene 1968-1989. Arkivmaterialet består av bl.a. 16 000 fotografier, korrespondanse, magasiner o.a. Mye av fotomaterialet er tilgjengelig gjennom Digitalt Museum
Artiklene kan søkes opp i referansedatabasen Kunstbib.[2] Forøvrig har de utgitt mange bøker.
Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:[3]