Denne artikkelen vil ta for seg temaet Bonnevieprisen, som har fanget oppmerksomheten til et bredt spekter av mennesker i dag. Ulike aspekter knyttet til Bonnevieprisen vil bli utforsket, fra dets opprinnelse og utvikling til dets relevans i dagens samfunn. Dens implikasjoner på forskjellige områder vil også bli undersøkt, samt meninger og posisjoner til eksperter og spesialister på feltet. Gjennom en dybdeanalyse vil vi søke å gi en helhetlig og berikende visjon av Bonnevieprisen, med mål om å tilby leserne en bredere og mer detaljert forståelse av dette fascinerende temaet.
Bonnevieprisen er oppkalt etter biologiprofessor Kristine Bonnevie (1872-1948)
Foto: Rude & Hilfling / Oslo Museum
Bonnevieprisen er en forskningpris som utdeles av Norsk Biologforening. Ifølge prisens vedtekter skal prisen tildeles "... til en person, en organisasjon, en informasjonskanal eller et spesielt initiativ, som på en særdeles fordelaktig måte har fremhevet biologifaget i norsk offentlighet eller i norsk skole".[1] Prisen består av et kunstverk, og et æresmedlemskap i Norsk Biologforening. Den deles kun ut i de år foreningen finner en verdig mottager.
Bonnevieprisen er opprettet til ære for den norske biologen og landets første kvinnelige professor Kristine Bonnevie (1872–1948).
2008 Dag Boman, fra Arendal videregående skole for å ha «arbeidet kraftfullt og tålmodig for å styrke biologfaget, spesielt i arbeidet med lærebøker og nye læreplaner for videregående skole»[2]
2012 Lauritz Sømme for sitt livslange arbeid med å popularisere biologi i den norske offentlighet.[4]
2013 Harald Kryvi, professor ved Institutt for biologi, Universitetet i Bergen for å «gjennom sin karriere ha bidratt til forskningsformidling på et nivå som er langt over gjennomsnittet for en vitenskapelig ansatt».[5]
2014 Dag O. Hessen for formidling til allmennheten, forskning og undervisning i biologi.[6]
2015 Erik Tunstad for å ha «fremhevet biologifaget i populærvitenskapelige bøker og artikler» og «nådd frem til et stort publikum, skapt engasjement og undring også utenfor den vanlige skaren biologiinteresserte».[7]
2016 Klaus Høiland Komiteen sier blant annet «Klaus Høiland har ikke bare tatt seg tid, han har attpåtil utvist stor kreativitet i sine bestrebelser på å bringe biologien ut til allmenheten.»[8]
2017 Asbjørn Moen, blant annet på grunn av arbeidet han og fagmiljøet innen økologi og naturvern ved NTNU Vitenskapsmuseet gjør, knyttet til kulturlandskap.[9]
2019 Reidun Kavli Sirevåg for bidrag til biologifaget i videregående skole og populærvitenskapelige artikler i flere norske dagsaviser og tidsskrifter.[11]
2022 Leif Ryvarden, professor emeritus i biologi ved Institutt for biovitenskap for hans arbeid med å dele og formidle kunnskap om arter, gjennom flere større bestemmelsesverk.[13]
2023 Tore Slagsvold for sitt store og langvarige arbeid med forskning og formidling.[14]