I artikkelen vi presenterer i dag, vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Bolette Christine Pavels Larsen. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn, vil vi utforske alle aspekter knyttet til Bolette Christine Pavels Larsen for å forstå dens relevans i ulike sammenhenger. Gjennom historien har Bolette Christine Pavels Larsen spilt en grunnleggende rolle i menneskers liv, og påvirket deres beslutninger, tro og interaksjoner. Gjennom uttømmende analyse vil vi søke å avdekke mysteriene rundt Bolette Christine Pavels Larsen og oppdage dens sanne betydning i samtiden.
Bolette Christine Pavels Larsen | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 18. okt. 1847[1]![]() | ||
Død | 8. des. 1904[1]![]() | ||
Beskjeftigelse | Skribent ![]() | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Norsk Kvinnesaksforening | ||
Bolette Christine Pavels Larsen (født 18. oktober 1847 i Sogndal, død 8. desember 1904 i Bergen) var en norsk forfatter, oversetter, kvinnesaksforkjemper og litteraturkritiker i Bergens Tidende. Hun var en sentral aktør i det litterære feltet fra 1880-årene til etter århundreskiftet. Larsen var den første forfatteren med utgivelser på sognedialekt, og dermed også på landsmål, i Sogn og Fjordane, men hun utga også bøker på riksmål. Hun var kjent som publisist og kulturmenneske. Hun ble styremedlem i Bergen Kvinnesaksforening i 1886, kort etter etableringen.
Bolette Christine Pavels Larsen var født inn i en embedsmannsfamilie i Sogndal, men var det meste av livet bosatt i Bergen.
I Bergen fungerte Larsen fra 1884 som hovedkritiker i Bergens Tidende. Hun var svært opptatt av litteratur på nynorsk, og fungerte som formidler av bøker på landsmål skrevet av ukjente forfattere. Hun var en viktig støttespiller for Mons Litleré og nynorskforlaget hans. Larsen var medlem av Vestmannalaget, en landsdekkende landsmålsorganisasjon med base i Bergen.
Bolette C. Pavels Larsen oversatte fra 1888 tekster fra skånsk til sognedialekt og fikk dem publisert. I 1897 utga hun fortellinger på sognemål, Smaoe Skjeldringa. Samme år kom fortellingene ut på dansk-norsk (Smaa Skildringer), og fem år senere utga hun andre tekster på riksmål (Kløver og Klunger). Arne Garborg ga henne ros for hennes tidlige fortellinger på sognemål. De utkom i serien Små-stubbar, publisert av naustedølen Mons Litleré i 1886. Ifølge Sigrid Bø Grønstøl skriver Bolette C. Pavels Larsen «med lett humor og mild ironi ; ho snur på samfunnshierarkiet», står det i bind tre av Vestlandets historie.[2]
Bolette C. Pavels Larsen hadde et finmasket kontaktnett til andre forfattere og litteraturkritikere, som Arne Garborg og Hulda Garborg, Knut Hamsun, Hans E. Kinck, svenske Verner von Heidenstam, Hans Seland, Jens Tvedt og de danske brødrene Edvard Brandes og Georg Brandes. Hun brevvekslet med den verdenskjente dramatikeren og forfatteren August Strindberg, og fikk hans tillatelse til å publisere et av hans skuespill som føljetong i Bergens Tidende i mars 1893.
Gården Larsen vokste opp på i Kroken i Luster kommune ble den første husmorskolen i det daværende Nordre Bergenhus amt etter at den ble solgt i 1884. Det er reist en minnesten over Bolette C. Pavels Larsen i Fjærland i Sogndal kommune. Hennes ektemann, Ole Johan Larsen, donerte bøker til Bergen Museum fra deres private samling.
Hun var styremedlem i Bergen Kvinnesaksforening fra 1886.[3]
Bolette Christine Pavels Larsen var datter av prokurator Jonas Lund (1801–71) og Inger Marie Munthe (1802–86). Hun ble i 1874 gift i Gloppen bankfullmektig Ole Johan Larsen (1845–1928). Ekteskapet var barnløst. Hun var søsterdatter av maleren Gerhard Munthe (1849-1929) og gjennom sin mor også nært beslektet med lærer og forfatter Margrethe Munthe (1860-1931).