I dagens artikkel skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Bokmålsordboka. Dette emnet er av største betydning i dag, siden det har transcendental relevans i ulike områder av vårt daglige liv. På denne måten vil vi utforske de forskjellige fasettene som utgjør dette emnet, så vel som dets implikasjoner og konsekvenser for samfunnet vårt. Bokmålsordboka er et tema som har vakt stor interesse i det akademiske og vitenskapelige feltet, og studiet fortsetter å generere debatter og kontroverser. Uten tvil er dette et tema som fortjener vår oppmerksomhet og refleksjon, så vi håper at denne artikkelen vil være til stor hjelp for å forstå viktigheten av Bokmålsordboka ytterligere.
Bokmålsordboka[1] er en ordbok over bokmålet, utarbeidet ved Seksjon for leksikografi og målføregransking på Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo i samarbeid med Språkrådet. Fra 2016 er Bokmålsordboka, sammen med Nynorskordboka, åpent og allment tilgjengelig på nett fra Universitetet i Bergen. Ordboken var originalt tilgjengelig via domenet ordbok.uib.no, men fra og med 2022 har den vært tilgjengelig via domenet ordbokene.no.
Bokmålsordboka utkom parallelt med Nynorskordboka i 1986. Reviderte utgaver kom i 1993 og 2005. Bokmålsordboka og Nynorskordboka viser offisiell rettskrivning og bøyning, har med opplysninger om uttale, etymologi, definisjoner, faste uttrykk og eksempler på anvendelse. I nettutgaven vises treff i de to ordbøkene sammen, men på forskjellig måte. Dette kan virke villedende.[2]
En større revisjon av Bokmålsordboka og Nynorskordboka er i gang ved Universitetet i Bergen. En viktig del av oppdraget til prosjektet er å gjøre utformingen av de to ordbøkene likere i struktur og omfang. Arbeidet ble påbegynt i 2018 og skal være fullført i 2023.[2]