Bodil Stenseth

Bodil Stenseth er et tema som har skapt mye debatt de siste årene. Etter hvert som samfunnet utvikler seg, blir dette spørsmålet stadig mer relevant og polariserende, og genererer motstridende meninger i ulike sektorer. Denne artikkelen søker å analysere Bodil Stenseth i dybden, utforske dens forskjellige fasetter og gi objektiv og oppdatert informasjon om emnet. Gjennom en helhetlig tilnærming er det ment å tilby leseren et fullstendig og balansert syn på Bodil Stenseth, og dermed gi en bredere og berikende forståelse av problemstillingen.

Bodil Stenseth
Født10. feb. 1955Rediger på Wikidata (70 år)
BeskjeftigelseHistoriker Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Bodil Stenseth (født 10. februar 1955 i Fredrikstad) er en norsk historiker og forfatter.

Biografi

Utdannelse

Bodil Stenseth ble cand. philol. med hovedfag i historie ved universitetet i Oslo i 1983. Hovedfagsoppgaven hennes hadde tittelen Kunstner eller kulturarbeider : striden om en reorganisering av billedkunstnerorganisasjonene i tiden fra 1970 til 1976.[1]

Yrkesliv

Hun arbeidet senere ved Munchmuseet og som rektor ved Nansenskolen fra 1998 til 1999.

Hun er [når?] fast spaltist i Klassekampen.

I 2017 ble hun tildelt Neshornet, Klassekampens kulturpris.

Forfatterskap (utvalg)

Stenseth har skrevet flere bøker om norsk sosialhistorie, samt biografier om Edvard Munch og Sonja Henie. Hun debuterte som forfatter i 1988 med to ulike bøker. Den ene ga hun ut sammen med skuespilleren og humoristen Bjørn Sand; i forordet betegnet forfatterne utgivelsen som «en kortvokst, men småfrekk kulturhistorie»; boken har tittelen Goodbye Noreg. Den andre boken Stenseth ga ut i 1988, er en biografi om Birgit Prestøe, som gjennom flere tiår var fast modell for blant andre Edvard Munch og Henrik Sørensen.[2] I 1990 ga hun ut en biografi om Cally Monrad.[3]

I 2019 ga hun ut en bok om en «ekteskapsskandale» som fikk bred mediedekning både i USA og i Norge; det dreide seg om det utvandrede norske ekteparet Bernt Julius Muus og Oline født Pind; pastor Muus hadde i 1874 grunnlagt St. Olaf College i Minnesota, og var en svært kjent mann såvel blant nordmenn i USA og hjemme i Norge. Det vakte derfor stor oppsikt at hans kone – prestefruen – «trakk sin mann for retten».

Bibliografi

  • 1988: Goodbye Noreg, Cappelen – medforfatter: Bjørn Sand[4]
  • 1988: Modellen (biografi), Aschehoug[2]
  • 1988: Skandinavisk kunst og fotografi, Munch-museets skrifter nr. 4 – redaktør, sammen med Arne Eggum[5]
  • 1990: Sangerinnen : Cally Monrads liv og kunst (biografi), Aschehoug[3]
  • 1993: Bok og menneske i 350 år, Kunstindustrimuseet i Oslo – utgivelse i anledning 350-årsjubileet for utgivelsen av den første norske boken som ble trykket, en almanakk fra 1643.
  • 1993: En norsk elite : nasjonsbyggerne på Lysaker : 1890–1940, Aschehoug – om Fridtjof Nansen og den øvrige «Lysakerkretsen»[6]
  • 1994: Vitenskapsmannen som fritenker – særtrykk av artikkel om Fridtjof Nansen[7]
  • 1997: Kaffe, Norsk kaffeinformasjon[8]
  • 1997: Ekteseng og bordell : om 1790-årenes seksualopplysning[9]
  • 1999: På tampen av det 20. århundre : om ideologier, eksperter og amatører, Universitetsforlaget – redaktør[10]
  • 2000: Eilert Sundt og det Norge han fant, Gyldendal[11]
  • 2002: Sonja Henie : kvinne på is (biografi), Pax forlag[12][13]
  • 2004: Pakten : Munch - en familiehistorie, Aschehoug[14]
  • 2005: Rikdom forplikter : norske mesener og kunstsamleres donasjoner 1770-1970, Høgskolen i Lillehammer/Institutt for medier og kommunikasjon, UiO[15]
  • 2007: Munch
  • 2010: Nr. 13 – en vestkantfortelling
  • 2013: Wergelandsveien : fra Grotten til Litteraturhuset, Press forlag[16]
  • 2017: Quislings ran : historien om Villa Grande [17][18]
  • 2019: Fru Muus' klage : Ekteskapsskandalen som rystet det norske Amerika, Press forlag[19]
  • 2022: Antikvitetshandler Watchman : familien som ble borte, Dreyer forlag – om Philip og Florence Watchman og deres sekstenårige adoptivsønn Arthur Watchman, som ble deportert med D/S Donau og drept i utryddelsesleiren Auschwitz 1. desember 1942[20][21]

Referanser

  1. ^ «Kunstner eller kulturarbeider : striden om en reorganisering av billedkunstnerorganisasjonene i tide». bibsok.no. Biblioteksøk. 1983. Besøkt 27. juli 2024. 
  2. ^ a b Stenseth, Bodil (1988). Modellen. Aschehoug. ISBN 8203158714. 
  3. ^ a b Stenseth, Bodil (1990). Sangerinnen : Cally Monrads liv og kunst. no: Aschehoug. ISBN 8203164307. 
  4. ^ Sand, Bjørn; Stenseth, Bodil (1985). Goodbye Noreg. Cappelen. ISBN 8202099897. 
  5. ^ Skandinavisk kunst og fotografi. Munch-museet. 1988. ISBN 8290128193. 
  6. ^ Stenseth, Bodil (1993). En norsk elite : nasjonsbyggerne på Lysaker : 1890-1940. Aschehoug. ISBN 8203168574. 
  7. ^ «Vitenskapsmannen som fritenker». bibsok.no. Biblioteksøk. Besøkt 27. juli 2024. 
  8. ^ Stenseth, Bodil (1997). Kaffe. Norsk kaffeinformasjon. ISBN 8279030018. 
  9. ^ Stenseth, Bodil (1997). Ekteseng og bordell : om 1790-årenes seksualopplysning. Aschehoug. ISBN 8203260810. 
  10. ^ På tampen av det 20. århundre : om ideologier, eksperter og amatører. no#: Universitetsforl. 1999. ISBN 8200128733. 
  11. ^ Stenseth, Bodil (2000). Eilert Sundt og det Norge han fant. Gyldendal. ISBN 8205257493. 
  12. ^ Sonja Henie : kvinne på is. no: Pax. 2002. ISBN 8253023987. 
  13. ^ Hvaal, Mailiz de Ramecourt og Sidsel (29. september 2018). «(+) Da dette bildet ble tatt var hun verdens rikeste kvinne. Landøya var hennes fristed.». Budstikka (på norsk). Besøkt 27. juli 2024. 
  14. ^ Stenseth, Bodil (2004). Pakten : Munch - en familiehistorie. Aschehoug. ISBN 8203228836. 
  15. ^ Stenseth, Bodil (2005). Rikdom forplikter : norske mesener og kunstsamleres donasjoner 1770-1970. Unipub. ISBN 8292625003. 
  16. ^ «Wergelandsveien : fra Grotten til Litteraturhuset». bibsok.no. Biblioteksøk. Besøkt 27. juli 2024. 
  17. ^ «Quislings ran : historien om Villa Grande». bibsok.no. Biblioteksøk. Besøkt 27. juli 2024. 
  18. ^ «Quisling nektet for kjennskap til jødeforfølgelsen. Nå kobles han direkte til plyndring av et jødisk hjem i Oslo.». www.aftenposten.no. 20. oktober 2017. Besøkt 27. juli 2024. «Quisling personlig og som statsleder i Norge var med på å plyndre et bo etter den jødiske familien Watchman i Oslo. Det mener historiker og forfatter Bodil Stenseth å kunne dokumentere. | – De mest verdifulle gjenstandene fra dette boet ble brakt til blant annet Gimle, der Quisling bodde i fire år sammen med sin Maria, sier Stenseth.Avsløringen bringer hun i boken Quislings ran – historien om Villa Grande, som hun har skrevet på oppdrag fra Holocaust-senteret.» 
  19. ^ «Fru Muus' klage : Ekteskapsskandalen som rystet det norske Amerika - ISBN 9788232800407». fpress.no. Forlaget Press. Besøkt 27. juli 2024. 
  20. ^ «Antikvitetshandler Watchman : familien som ble borte». bibsok.no. Biblioteksøk. Besøkt 27. juli 2024. 
  21. ^ Erle Marie Sørheim (31. desember 2022). «Bokanmeldelse: Viser nordmenns griskhet under jødedeportasjonen». www.aftenposten.no. Besøkt 27. juli 2024. «Historiker Bodil Stenseth har laget en snublestein i bokform, men litterært sett er den mangelfull.» 

Eksterne lenker

Forrige mottaker:
Åsne Seierstad
Erik Hillestad 		Vinner av Neshornet, Klassekampens kulturpris
sammen med Olaug Nilssen
 Neste mottaker:
Kjartan Fløgstad
Marte Michelet