Bodø domkirke prestegjeld
I dagens verden er Bodø domkirke prestegjeld et tema med stor relevans og interesse for et stort antall mennesker. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Bodø domkirke prestegjeld blitt et sentralt tema i mange aspekter av dagliglivet. Enten i arbeidslivet, akademisk, sosial eller personlig sfære, spiller Bodø domkirke prestegjeld en avgjørende rolle i utviklingen og utviklingen av samfunnet. Opp gjennom historien har Bodø domkirke prestegjeld vært gjenstand for studier og debatt, noe som har bidratt til å berike og utvide kunnskap om dette aspektet. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Bodø domkirke prestegjeld og analysere dens innvirkning på ulike områder, samt utsiktene for fremtiden.
Bodø domkirke prestegjeld, inntil 1952 Bodø prestegjeld, var et prestegjeld tilhørende Bodø domprosti. Det omfattet sogn i Bodø kommune i Nordland fylke, og hovedkirken var Bodø domkirke.
Bodøs kirkesogn er nå en del av Bodø kirkelige fellesråd, og underlagt Bodø domprosti i Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.
Historikk
Bodin prestegjeld (oftest omtalt som Bodø(en) prestegjeld) besto inntil 1884 av ett kirkesogn, Bodin kirke. Ved kgl.res. av 30. august 1884 ble prestegjeldet delt i to sogn, Bodø landdistrikt og Bodø kjøpstad, med Bodin kirke (landsognet) som hovedsogn. Ved kgl.res. av 6. juni 1885 ble det gitt tillatelse å oppføre en egen bykirke på Vindmøllebakken for Bodø kjøpstad, og ved kgl.res. av 28. august 1886 ble det opprettet et kallskapellani for Bodø by.
Ved kgl.res. av 31. desember 1896 ble kallskapellaniet for Bodø by nedlagt, og Bodin prestegjeld delt i to sognekall, gjeldende fra 1. januar 1897. Hovedsognet, som besto av Bodø landdistrikt, og Straumen sogn skulle forbli Bodin prestegjeld, og Bodø by skulle utgjøre Bodø prestegjeld.[1]
Bodø prestegjeld med Bodø kirke ble således Bodø kjøpstads eget prestegjeld ved deling av det opprinnelige Bodin prestegjeld ved kgl.res. av 31. desember 1896. Bodø kirke ble innviet 6. januar 1888.[1]
Ved kgl.res. av 29. august 1952 ble Sør-Hålogaland bispedømme opprettet med Bodø kirke som domkirke, gjeldende fra 1. oktober 1952. Fra samme dato skulle de fire prestegjeldene i Bodø domprosti, Bodø, Bodin, Kjerringøy og Folden, ved kgl.res. av 3. oktober 1952 utgjøre Bodø domprosti, som skulle være knyttet til Bodø sogneprestembete.[1]
Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[2]
Menigheter
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[3]
Se også
Referanser
- ^ a b c Prestegjeld og sogn i Nordland, arkivverket.no
- ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 5. mars 2023.
- ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.