Blåforskyvning
I dagens verden er Blåforskyvning et tema som har fått enestående aktualitet på ulike samfunnsområder. Både i akademisk, næringsliv og sosial sfære har Blåforskyvning blitt et fokus for konstant debatt og diskusjon. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på hverdagen, har Blåforskyvning fanget oppmerksomheten til eksperter og allmennheten, og skapt en økende interesse for å forstå implikasjonene og anvendelsene. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene knyttet til Blåforskyvning, fra dets grunnlag til de nåværende trendene som omgir det, med sikte på å gi et helhetlig syn på dette temaet som er så relevant i dag.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Blåforskyvning, vanligvis brukt i fysikk og astronomi, er en forkortelse av bølgelengden og/eller frekvensen til elektromagnetiske bølger som blir sendt ut fra et objekt. Navnet kommer av at bølger med kort bølgelengde er i den blå (eller fiolette) delen av det elektromagnetiske spekteret når det blir sammenlignet med synlig lys i bølgelengde. Ettersom bølger med lang bølgelengde i spekteret til synlig lys er røde, er den motsatte effekten (forlengig av et signals bølgelengde) rødforskyvning.
Disse uttrykkene («blå» = komprimerer, «rød» = strekker) er også brukt når det refereres til bølger utenom spekteret til synlig lys (for eksempel når det gjelder radiobølger, røntgenstråling og gammastråling).
Blåforskyvning er vanligvis assosiert med fenomenet oppstår på grunn av dopplereffekten, der blåforskyvning betegner det som skjer fordi det som sender ut signalet og den som observerer det beveger seg mot hverandre. Uttrykket er også brukt uformelt til å referere til klorhydrateffekten innen fotokjemi.