I denne artikkelen vil Blokk (datalagring) bli tilnærmet fra ulike perspektiver, med mål om å gi en helhetlig og fullstendig visjon av dette emnet/tittelen/personen. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens relevans i dag, vil ulike aspekter bli utforsket som vil tillate leseren å fordype seg i studien i detalj. Statistiske data, analyser, ekspertuttalelser og vitnesbyrd fra personer involvert i Blokk (datalagring) vil bli presentert, med det formål å tilby en bred og berikende visjon som bidrar til en dyp forståelse av dette emnet/tittelen/personen. Gjennom denne artikkelen vil vi reflektere over dens betydning i ulike sammenhenger og foreslå mulige løsninger, utfordringer og muligheter som Blokk (datalagring) byr på i dag.
Innenfor informatikk, spesielt dataoverføring og datalagring, er en blokk, også kalt for en fysisk databank, en sekvens av byter og biter, som vanligvis inneholder et antall databanker, som er av en viss størrelse, vanligvis kalt blokkstørrelse.[1] Blokklagrede data blir vanligvis lagret i et databuffer og lest og skrevet som en hel blokk av gangen. Blokklagring reduserer overhead og gjør håndteringen av datastrømmen raskere.[2] For magnetbånd og Count key data reduserer det mengden med ekstern lagring som kreves for data. Blokklagring er næmest universelt anvendt på 9-spors magnetbånd, NAND flashminne og roterende media slik som disketter, harddisker og optiske disker.