Blasco de Garay

Avhandlingsforfattere: historikere og kronikører fra Garay-møllene på 1800- og 1900-tallet

Sammendrag av forfatterne

• I løpet av 1800-tallet
  • Mr. Martin Fernandez de Navarrete . I 1825: Samling av seilasene og funnene spanjolene har gjort til sjøs siden slutten av 1400-tallet.
  • Mr. Joaquín Rubió i Ors . Den 26. juni 1849: Blasco de Garay; Minne om oppfinnelsen hans; lest på Academy of Good Letters i Barcelona.
  • Mr. José March i Labores . I 1854: History of the Spanish Royal Navy, bind 2.
  • D. Modesto Lafuente og Zamalloa . I 1855: (bind 15) av hans generelle historie om Spania.
  • Mr. Antonio Ferrer del Río . I 1857: Artikkel i nr. 4 i bladet: La América.
  • Mr. José Ferrer de Couto . Den 15. mars 1858: i Det universelle museum: tidsskrift for vitenskap, litteratur, kunst, industri og nyttig kunnskap.
  • Mr. Felipe Picatoste og Rodríguez . I 1868: Notater for et spansk vitenskapelig bibliotek fra det XVI århundre.
• I løpet av det 20. århundre
  • D. Manuel de Saraleguí og Medina . I 1913: Jeg er veldig lei meg: Betraktninger og dokumenter knyttet til den berømte oppfinnsomheten til hidalgoen BLASCO DE GARAY.

Simancas arkiv under den franske okkupasjonen ifølge historikeren Toreno

... Kongedømmets regentskap, hjulpet av den opplyste iver fra Royal Academy of San Fernando , opphørte ikke fra den første evakueringen av franskmennene fra Madrid i 1812 for å ta skritt for å unngå så mye som mulig tap eller fortielse av bildene tatt av kirker, klostre eller andre offentlige etablissementer av franskmennene etter ordre fra den inntrengende regjeringen.

Forhistoriene finnes i arkivet til det nevnte akademiet:

Fjerningen av Simancas-arkivet begynte i 1811, i hvilket år imperiets arkivar, J. Guite, dro dit for å samle papirer for å frakte dem til Frankrike. Her er en bokstavelig kopi av dokumentene som beviser det:

Kongelig arkiv av Simancas:

= Jeg undertegnede kommissær for den franske regjeringen: Jeg erklærer at jeg har tatt fra det kongelige arkivet til Simancas for å ta med til Frankrike i kraft av ordre fra HE innenriksministeren, kommunisert til guvernøren for den sjette regjeringen, følgende papirer :

(Av de 13 elementene som er relatert, sier den siste...)

13.º.- Papirene fra den utsendte staten med tilhørende inventar. Av disse papirer og inventar, som er plassert i hundre og syttito skuffer, er Mr. Manuel de Ayala y Rosales, sekretær for nevnte fil, lovlig lastet ned. Utført i Simancas 28. mai 1811.

Undertegnede kommissær for den franske regjeringen, med ansvar for undersøkelsen og transporten av de eksisterende papirene i det kongelige arkivet til Simancas, bekreftet at han hadde hentet ut filene som inneholder følgende saker fra det nevnte kongelige arkivet:

(Av de 5 elementene som er relatert, sier 2. og 3....)

2. Bøkene og opptegnelsene til kanselliet til rådet som var i Aragon.

3. Papirene til sekretariatet for forhandlingene i Catalonia, unntatt de med tittelen Letters.

Hvilke papirer med tilhørende inventar er blitt tatt ut av meg som et resultat av ordre fra Hans Eksellens innenriksministeren om å bli ført til Frankrike.

Og for å avskrive Mr. Don Mamuel de Ayala, sjefsarkivar for det nevnte kongelige arkivet i Simancas, gir jeg deg denne attesten som uansett skal tjene som din kvittering og kvittering, signert av min hånd, og datert i Simancas 6. juni, ett tusen åtte hundre og elleve. J. Guito.

Disse papirene ble returnert til Simancas i 1816, bortsett fra flere viktige dokumenter som ble hentet ut i Frankrike fra de samme filene, den fullstendige diplomatiske korrespondansen med domstolen i Paris; og også traktatene og avtalene som ble inngått med din regjering, med andre som vi angir i teksten, og ble hentet ut fra filen da eller senere...

Utdrag fra boken: Historien om opprøret, krigen og revolusjonen i Spania, bind 4; Madrid 1847; Skrevet av José María Queipo de Llano og Ruiz de Saravia Toreno (VII greve av Toreno).

Det kontroversielle "beviset" for dampnavigasjon ifølge arkivar González Hernández

Tilskrivelsen av en dampmotortest til en båt utført av Blasco de Garay i havnen i Barcelona stammer fra kommunikasjonen fra direktøren for Simancas-arkivet , Tomás González Hernández , til den berømte historikeren Martín Fernández de Navarrete som uttalte at i dette arkivet det finnes dokumentasjon som støtter en navigasjonstest utført 17. juli 1543 av sjøkapteinen på Carlos Vs marine av et navigasjonssystem uten seil eller årer som inneholdt en stor kjele med kokende vann .

González sitt brev til Martín Fernández er som følger:

Garay ønsket aldri å manifestere oppfinnsomhet åpent, men det ble sett på tidspunktet for øvelsen at det besto av en stor gryte med kokende vann og kompliserte bevegelige hjul på hver side av båten.

Opplevelsen ble utført i et 200-tonns skip kalt La Trinidad, hvis kaptein var Pedro de Scarza, som kom fra Colibre for å losse hvete i Barcelona.

På oppdrag fra Cárlos V og prins Felipe II, hans sønn, Don Enrique de Toledo, guvernøren Don Pedro de Cardona, kassereren Rávago, rektor, den rasjonelle mester i Catalonia Don Francisco Gralla, og mange andre individer grep inn i denne virksomheten. av kategori, kastilianere og katalanere, blant dem flere sjøkapteiner som var vitne til operasjonen, noen inne i skipet og andre fra marinaen.

I rapportene som ble gitt til kongen og prinsen, applauderte alle generelt oppfinnsomheten, spesielt hastigheten som skipet ble snudd med. Kasserer Rávago, en fiende av prosjektet, sier at det ville reise to ligaer hver tredje time: at det var veldig komplisert og kostbart, og at det var mye eksponering for kjelen som ofte eksploderte. De andre kommissærene forsikrer at skipet snudde to ganger raskere enn en bysse betjent etter vanlig metode, og at det reiste minst en liga i timen.

Etter å ha avsluttet øvelsen samlet han all oppfinnsomheten han hadde samlet i skipet, og etter å ha deponert veden på verftene i Barcelona, ​​beholdt han resten for seg selv.

Til tross for vanskelighetene og motsetningene foreslått av Rávago, ble Garays tanke verdsatt, og hvis ekspedisjonen Carlos V var engasjert i på den tiden ikke hadde hindret ham, ville han utvilsomt ha oppmuntret og favorisert den.

Med alt dette forfremmet han forfatteren til en grad, ga ham en engangs økonomisk støtte på 200 000 maravediser, beordret alle utgifter til å betales av den generelle statskassen og ga ham andre tjenester.

Dette er resultatet av de originale filene og journalene som oppbevares i det kongelige arkivet i Simancas, mellom papirene fra staten for de forhandlede i Catalonia og de fra krigsministeren, en del av sjø og land, i det refererte året av 1543.

Det faktum at ingen samsvarende dokumenter, planer eller tegninger ble funnet for å støtte dette brevet ga opphav til en kontrovers mellom franske og spanske lærde.

Temaet fikk en slik popularitet og kontrovers at Honoré Balzac skrev et skuespill, en femakters komedie, med temaet som et plott, med tittelen Les Ressources de Quinola, som hadde premiere i Paris 19. mars 1842 og der grunnen til Spansk avhandling.

Vi registrerer det i SALAZAR Y HONTIVEROS, Mr. Juan Joseph. "Spanias herligheter, plausible i alle århundrer frem til i dag, som demonstreres for en moderne, med flere historiske poenger og forskjellige poesier, heroiske og hellige." Madrid, Imprenta de la Viuda de Juan de Ariztia, 1736. På forsiden og med gammelt blekk er det en håndskrevet lapp: «Oppfinneren av dampskipene var en spansk høybordskaptein ved navn Blasco de Garay og det første essayet des geniale oppfinnelse var i havnen i Barcelona 15. juni 1543, før eller nærvær av keiser Carlos V, og en sønn Felipe var vitner til det faktum Dn. Henrique de Toledo, guvernøren Don Pedro Cardona, kassereren Rabago, rektor D. Francisco Granvita og mange andre utmerkede personer, både kastilianske og katalanske, disse faktaene er hentet fra originaldokumenter som er bevart i Simancas-arkivet blant de som tilhører fyrstedømmet Catalonia, og denne oppdagelsen har blitt tilegnet av amerikanerne og sa at oppfinneren var Fulton."

Historien til disse oppfinnelsene ifølge historikeren Modesto Lafuente (1800-tallet)

... Da keiser Cárlos V. befant seg i Toledo i begynnelsen av 1539, sendte Blasco de Garay ham et minnesmerke:

Dette minnesmerket ble overført til rådet, og etter å ha hørt hans mening, lovet keiseren ham i et dokument datert 22. mars samme år, 1539, en pris i forhold til hans tjeneste dersom han utførte det som ble tilbudt i minnesmerket, og beordret samtidig Francisco Verdugo og Diego de Cazalla, den ene leverandøren og den andre betaleren for de spanske flåtene i Malaga, slik at de kunne forsyne ham med snekker- og smedoffiserer, med tilsvarende materialer slik at han kunne teste prosjekt nummer l.

I kraft av dette dro Garay til Malaga med mager hjelp fra 10 dukater, og derfra skrev han til sekretærene Juan Vázquez de Molina og Francisco Eraso, og informerte dem om at hans oppfinnsomhet var avansert, og at han hadde måttet pante sverdet sitt. og kappe for å overleve, som han ba dem om å sende ham hjelp og gi ham et skip hvor han skulle plassere bruket hans.

Som et resultat av dette ble det utstedt et nytt sertifikat (10. august) som beordret en gallion på 200 tønner og to dekk, og ytterligere 40 dukater for hans underholdning.

Enten ble dette ikke gitt, eller så burde det ikke ha tjent ham, siden han 1. januar 1540 skrev og klaget over lammelsen han var i, og utvilsomt som følge av denne klagen ble den første prøven tatt i juli samme år i a et stort skip ved hjelp av seks hjul, som snublet og kom i veien, til det punktet at Garay ble tvunget til å redusere dem til to; og etter råd fra Verdugo ble enheten plassert i et annet skip på 100 tønner, hvor den andre testen ble gjort, som ga effekten som forfatteren ønsket, å reise nær en liga i timen, og lage cia-boga med letthet og hurtighet.

Garay redegjorde for disse to testene til keiseren i Madrid (10. september), og ved hans høring beordret Hans Majestet ham å returnere til Malaga for å prøve det på et annet skip på 300 til 350 tønner, og betalte ham 100 dukater, og for et keiserlig sertifikat (16. november) var det forbudt å kopiere eller ta modeller av maskinen under straffen på seksti tusen maravedis.

Men i alt dette er det kjent at han gikk sakte frem, ikke av Blasco, som mens de ga ham ressurser, var han opptatt i Malaga med å bygge en håndmølle, inntil det ble gitt ordre om å beordre ham skipet, losji og arbeidere, med mer 200 dukater, med artilleributleren som tar ansvar for å vokte maskinen.

Og likevel den 25. september (1541) skrev Garay til keiseren og til sekretæren Francisco de Ledesma om at han var stoppet og ikke hadde noe skip, og siden ekspedisjonen fra Alger hadde dratt og arbeiderne i arsenalet var arbeidsløse, virket det som å være den målrettede anledningen til å utføre arbeidet.

Liten formue må ha løpt for selskapet på den tiden, da Blasco de Garay 7. mars 1542 kom tilbake for å oppfordre til at han skulle få et annet skip å plassere maskinen i, fordi det som Diego de Cazalla hadde foreslått ikke virket. til ham for å være med vilje, og han skyndte seg for å få hjelp for å overleve; og fra disse og andre skritt han tok med markisen av Mondejar, generalkaptein i Granada, beordret keiseren 500 dukater for opplevelsen og 50 for Garay.

Opplevelsen (som allerede var den tredje) ble utført foran Don Bernardino de Mendoza (juni 1542), og i henhold til brevene til markisen av Mondejar, av Mendoza og Garay selv, tilbød den ulempen med være spadene til de veldig lange hjulene og mange i antall, og ha for mye bly, slik at skipet hadde fått en veldig god start, men etterpå kunne ikke operatørene gjøre jobben.

Derfor ble det foretatt en ny test den 11. juli (og det er den fjerde), som forkorter bladene med en halv meter og reduserte dem til seks, og reiste en og en halv time tur/retur med to båter og en båt ved baugen, og konkluderte med at hjulene var seks. , og ikke to som i den andre testen, siden det står at mennene som håndterte dem var trettiseks og seks i hvert uten avlastning ved hjelp av storker.

Skipet reiste med en hastighet på tre kvarters liga i timen, og ble sammenlignet med byssa Renegade, med fire benker per side, og tjuefire roere, etter å ha rodd to ganger mens byssa en gang. Til slutt sier han at han hadde lagt merke til mangler som han ville rette, og at han ville reise til Granada for å gi flere forklaringer.

Den 18. juli (1542) skrev leverandøren av Malaga, Francisco Verdugo, til sekretæren Vázquez og til keiseren, og rapporterte bevisene ugunstig, og den 25. overførte han til markisen av Mondejar rapporten fra Gracian de Aguirre, en ekspert på saker om havet, som han hadde gitt i oppdrag å se opplevelsen.

Aguirre sa i sin rapport at ankrene hindret for- eller baughjulene i å heve skipet og sette seil; det å fortøye og jakte på de mellomste, og alt for bruk av artilleri mellom dekk og for å få oppskytingen om bord; at i et slagsmål ville kunstgrepet være i fare fordi det ville være lett å knekke bladene; at skipet hadde gått et kvarter i timen, og at folkets arbeid virket uutholdelig for ham; at hvis disse ulempene ble overvunnet, kunne enheten brukes til å ta en havn og forlate den, for å doble et poeng, for å slå sammen skip som ble omdirigert fra hverandre, til å svinge rundt og andre ting: at det ikke virket nyttig for sleping skip, og at det ikke skulle brukes mer penger på det, avtalte å skrive etter at han snakket med Garay, som han ventet på.

Han gjorde det faktisk; og 7. august uttalte han at Garay hadde tilbudt ham midlet for alle ulempene, og at skipet ville gå videre, noe han ikke turte å garantere; men til tross for dette betraktet han ham som en genial mann og det ville være praktisk å utnytte andre ting, og ende opp med å foreslå at han ble underholdt i artilleriet.

Keiseren som svarte på disse brevene den 26. august, og holdt seg til det som ble rapportert av Gracian de Aguirre, advarte mot å bruke mer på det, og at han ville sørge for resten. Blasco de Garay klaget på informantene, og ba om at testen ble utført med tilstrekkelige midler, kjøpe et 300 tonns skip og ta testen i nærvær av Hans Majestet slik at han kunne være dommer, ellers ville det være like mange meninger som hoder; at han lovet å rette opp de registrerte feilene, og ønsket å forlate selskapet, ikke for sin egen interesse, men for tjenesten til SM

Legg merke til i registerbøkene til Rådet for den nevnte filen et gap på seks år, der ingen kopier av dokumenter er funnet. Det utledes imidlertid at som et resultat av denne påstanden fra Garay, ble det gitt ordre om å utføre nye tester, siden brev fra Blasco de Garay til keiseren og til sekretæren Vázquez de Molina fra Barcelona fremstår som resultatet av femte prøve foretatt i disse hav, 17. juni 1543, i nærvær av flere personer og myndigheter, ved hjelp av bare to hjul, ett for hver side av skipet, og styrken til femti mann, med hvis midler skipet reiste, ifølge Garay, rate av ligaen per time til tross for at det ikke var espalmado.

Dette skipet ble kalt Trinidad, med en kapasitet på 200 fat: dets kaptein Pedro Scarza. Don Enrique de Toledo, majorkommandør av León, skrev om denne testen (17. juni), og fortalte ham at oppfinnsomheten hadde vist seg så bra at alle ble overrasket, fordi å gå, lage cia-boga osv. en bysse ville ikke gjort det bedre. Også kassereren Rábago, som var i skroget, rapporterte at han kunne gå tre ligaer på to timer, dog med arbeid, siden det trengtes femti mann, nesten med samme tretthet som om de rodde; men at det var veldig praktisk for et slag, siden det snudde to ganger mens byssa en gang, og at de defektene den hadde ville bli rettet med tiden.

Slik er utdraget av dokumentene som hittil er undersøkt og ransaket med den mest omstendelige anmodning. I dem, som leseren vil se, er det ikke talt et eneste ord om kjeler, og heller ikke damp nevnt, verken med dette navnet eller med et annet som kan bety denne beundringsverdige motoren, men utelukkende av hjul som er flyttet av mennesker og arrangert med en viss kunstgrep..

Vi beklager at vi ikke har funnet en plan eller spor av denne enheten, som det er utledet fra et av brevene til Blasco Garay at han sendte keiseren...

Arven til fabrikkene: en sønn ved navn Blasco de Garay søker om patent

... I 1552 skrev en sønn av Blasco de Garay, med samme navn som faren, til keiseren, som døde, og hevdet å være fullstendig klar over møllene hans, og ba om hundre dukater for bygging av en annen som en i Barcelona. Men vi har ikke funnet resultatet som denne forespørselen hadde...

Om erfaringene fra fabrikkene og de andre oppfinnelsene

... Opplevelsen av vindmøllene gikk mer lykkelig til Blasco de Garay, siden han sier i brevene sine at det spredte seg øyeblikkelig og han ba om privilegiet til oppfinnelsen. Om de andre prosjektene kollegialt i hans første minnesmerke har vi ingen nyheter om at han gikk videre, selv ikke det som hadde som formål å gjøre sjøvannet drikkbart...

... For selv om spanjolene beleiret i 1560 i fortet på øya Gelbes, ser det ut til at de delvis var i stand til å forsyne mangelen på drikkevann med det av havet som ble avsaltet ved hjelp av stills, denne oppfinnelsen av å stille havvann til avsalte det Det ble tilskrevet en siciliansk som tilhørte den spanske marinen ...

Utdrag fra boken: General History of Spain, bind 15; Madrid 1869; Skrevet av Modesto Lafuente .

Transkripsjoner av minnesmerket, av Garays brev og andre

(Samlet fra forskjellige forfattere.)

Ifølge ordene til Mr. Modesto Lafuente , hoffet i Toledo, i begynnelsen av året 1539, da følgende merkelige minnesmerke ble presentert for keiser Carlos I :

Garays minnesmerke for kongen og at han overfører til krigsrådet sitt for å høre det

S.G.CM

En vanlig ting blant de fattige er å være genial: Jeg sier dette fordi jeg er en fattig hidalgo fra denne byen Toledo, kalt Blasco de Garay, og tenker mange ganger hvordan jeg skal tjene Deres Majestet slik noen av slekten min har gjort, spesielt en min eldre bror, kalt Diego de Alarcón, som mistet livet i tjenesten til Deres Majestet, kaptein i den italienske hæren; Jeg, med den samme varme av å tjene Deres Majestet, som ønsker å finne noe som ville overgå min persons elendighet, tilbyr meg selv for kontinuerlig omsorg og studier av filosofi og andre vitenskaper som jeg har vokst opp i, og erfaringen, en oppfinnelse for å kunne opprettholde en stor hær til Deres Majestet uten kostnadene for kongelige inntekter eller skade på deres folk , som jeg har tatt i betraktning i lang tid, synes det for meg, hvis jeg ikke tar feil, å være noe som kunne gjøres.

Formen på dette vil jeg gi skriftlig når VM sender, og hvis det ble funnet i den for eksempel en defekt, i min vilje til å ønske tjenesten til VM vil den ikke bli funnet.

Sjømotorhjulsmaskin

1.º.- Likeledes , for denne flåten, hvis, som jeg sier, det ville være en effekt hvis ikke for noen annen som Deres Majestet rigget, vil jeg sørge for et enkelt instrument som alle roerne kan unnskylde seg med i byssene, og at fire menn kan gjøre mer bevegelse enn de alle gjør, og så mye mer bevegelse at de nesten kunne passere uten seil, og at det samme instrumentet kan settes på et hvilket som helst høybordsskip med liten forlegenhet, og at det ikke er nødvendig for et lavbordsskip eller årer noensinne.

Maskiner og enheter for ubåtoperasjoner

2.º.- Jeg vil gi en veldig naturlig og enkel kunst som de kan ta ethvert skip ut fra under vannet, selv om det er mer enn hundre favner dypt, og selv om det er en skralle, og selv om det var ikke mer enn to mann til å ta den ut.

3.º.- Jeg vil gi kunst slik at enhver kan være under vannet så lenge han vil, så avslappende som ovenfor.

4.º .- I en liten dybde vil jeg gi instrumenter som du kan se fra over vannet hva som var der på bakken, selv om vannet er veldig grumsete.

Vannbehandlingsanlegg

5.º.- Jeg vil gi et instrument som, med ved, kan med seg, fra ethvert brakkvann, lage ferskvann i en slik mengde at vannet renner i tråder.

6.º.- Jeg vil gi beskjed om at det kan være vann på mange måter, som bærer det nevnte instrumentet og har ved, men ikke i så mye som det er brakkvann eller annet dårlig vann.

Vett om forskjellige typer møller

7.º.- Jeg vil gi en kvern på et skip, av stor effekt, som en fast mann kan bringe, eller kunst som de kan male steinene som lager mel uten flere hjul, og i denne saken om maling vil jeg lage mange enheter ikke sett.

(I mappen til dette dokumentet står følgende: Málaga - Blasco de Garay - om møllene som han sier han skal gjøre. - Til krigsrådet.)

Garays rapport til keiseren fra Madrid etter de tre første opplevelsene i Malaga

SCCM