I dagens artikkel skal vi ta opp temaet Bjørn Endreson, en problemstilling som har skapt stor interesse og debatt i nyere tid. Bjørn Endreson har fanget oppmerksomheten til mennesker med ulik bakgrunn, fra eksperter på området til de som akkurat har begynt å utforske dette emnet. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske de ulike perspektivene og synspunktene knyttet til Bjørn Endreson, med sikte på å gi en omfattende og berikende visjon om denne saken. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens globale implikasjoner, vil vi fordype oss i en detaljert analyse som lar oss forstå relevansen og kompleksiteten til Bjørn Endreson i dag.
Bjørn Endreson | |||
---|---|---|---|
Født | 20. jan. 1922![]() Bærum | ||
Død | 12. nov. 1998![]() | ||
Beskjeftigelse | Skuespiller, oversetter ![]() | ||
Nasjonalitet | Norge |
Bjørn Ingermann Endreson (1922–1998) var en norsk teatersjef, regissør og oversetter. Han var teatersjef ved Rogaland Teater fra 1960 til 1970.
Han debuterte som forfatter med diktsamlingen Kadens i 1946. Etter hvert skrev han også noen teaterstykker direkte for de teatrene han var tilknyttet som instruktør, og han ovsatte en lang rekke stykker, i tillegg til bearbeidinger. Ved Nationaltheatret oversatte han fem teaterstykker til norsk.
Hans arbeid som regissør på Det norske teatrets Scene 2 av Samuel Becketts skuespill (Slutspel, Krapps siste spole og forskjellige enaktere) hadde bakgrunn i Endresons personlig kontakt med Beckett i Paris, og mange av enakterne som ble oppført på Scene 2, var urframføringer. Pam Gems' musikalen Piaf som ble satt opp på Det norske teatret i 1980 var også oversatt av Bjørn Endreson.
Han nevnes som initiativtakeren til Barneteatret som ble etablert ved Rogaland teater i 1957. Sammen med Elsa Nordvang mottok han i 1988 Teskjekjerringprisen for dette.