Bjørn A. Larsen

I denne artikkelen vil vi utforske Bjørn A. Larsen fra forskjellige vinkler, analysere dens innvirkning i forskjellige kontekster og dens relevans i dag. Bjørn A. Larsen er et tema som har vakt interesse blant eksperter og allmennheten, og har skapt debatter og spørsmål om dets implikasjoner. Gjennom disse sidene vil vi undersøke ulike perspektiver og meninger for å åpne et rom for refleksjon og læring rundt Bjørn A. Larsen. Fra sin opprinnelse til sin utvikling i dagens samfunn, søker denne artikkelen å tilby en panoramisk visjon som inviterer til refleksjon og kritisk analyse.

Se også sosialøkonomen Bjørn Larsen
Bjørn A. Larsen
Født30. mars 1926[1]Rediger på Wikidata
Død7. aug. 2018[2]Rediger på Wikidata (92 år)
BeskjeftigelseProfessor Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserJacobprisen (1976)
Norsk Forms Hederspris (2002)

Bjørn Arild Larsen (født 30. mars 1926, død 7. august 2018[3]) var en norsk interiørarkitekt, møbeldesigner og industridesigner, og professor på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole fra 1973 til 1994.[4][5]

«Det mest iøynefallende resultat av samarbeidet med Lund & Slaatto må ha vært Paviljongen friluftsrestaurant, beskrivende kalt 'Multemyra', i Studenterlunden 1980»[4]. Han har også tegnet veier, benker, belysning og søppelkasser til Studenterlunden 1986[6]

Han var utdannet ved SHKS 1948, og ble raskt timelærer ved skolen, etterhvert overlærer og fra 1973 professor. Fra 1952 hadde han i tillegg egen praksis som interiørarkitekt og industridesigner. Som interiørarkitekt samarbeidet han med Bendt Winge og arkitektene Arne Korsmo og Lund & Slaatto. Han har deltatt i utredningsarbeid og organisasjonsarbeid, blant annet som leder av Norske interiørarkitekter og møbeldesigneres landsforening 1965-68, leder av Norske Industridesignere 1969-71 og president i Landsforbundet Norsk Form 1991-94.

Som industridesigner har han blant annet utført dørvridere for Trio – som gav ham en gullmedalje ved Triennalen i Milano 1957[4], en snøskuffe for Fiskars og en sammenleggbar spade. Han har mottatt Merket for god design fire ganger.[7] I 1973 vant han sammen med Terje Meyer og Jan S. Christensen førstepris i en internasjonal designkonkurranse i Japan om fremtidens sykkel. Han har også tegnet reoler og lysarmatur, kontormøbler, auditoriestoler og støpegods for kaminer.[6]

Som møbeldesigner har han blant annet utført stolene til salongen i Nationaltheatret 1982 og i Det norske teatret 1983. Han har også hatt innredningsoppdrag i Asker rådhus 1963–64, Høvringen høyfjellshotell 1971 og 1977, Chateau Neuf 1972 og 1990–92, Det Norske Veritas på Høvik 1972–76 og Norges Bank 1976–86. Han var sentral da Brenneriet i Røykenvik på Hadeland ble omformet til kulturhus med mere 1985–90.

Han mottok Jacobprisen i 1976; fikk Oslo bys kulturstipend i 1988, IFI Award fra International Federation of Interior Architects/Designers i 1989, Norsk Forms hederspris i 2002 og ble æresmedlem i Norske interiørarkitekter og møbeldesigneres landsforening i 2005. Han er innkjøpt av kunstindustrimuseene i Oslo og Trondheim.

Referanser

  1. ^ Norsk kunstnerleksikon, oppført som Bjørn Larsen, Norsk kunstnerleksikon ID Bjørn_Larsen, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ jolstad.vareminnesider.no
  3. ^ «Dødsannonse Bjørn Arild Larsen». jolstad.vareminnesider.no. Besøkt 8. desember 2022. 
  4. ^ a b c Bjørn A Larsen. (2012-02-27) I Norsk biografisk leksikon.
  5. ^ «Bjørn A. Larsen» i Norsk kunstnerleksikon. Oslo, 1982-86
  6. ^ a b Leena Mannila. God form i Norge, Jacob-prisens vinnere 1957-1995. Messel forlag / Norsk Form, 1996. ISBN 82-452-0011-5. (ebok)
  7. ^ norskdesign.no Søk i designpriser[død lenke]