I dagens verden har Biometri blitt et tema av interesse og betydning på ulike områder. Enten på et personlig, profesjonelt, vitenskapelig eller kulturelt nivå, har Biometri fanget oppmerksomheten til de som ønsker å bedre forstå dette fenomenet eller finne måter å utnytte det effektivt på. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Biometri, fra dens innvirkning på samfunnet til dens globale implikasjoner. Vi vil analysere hvordan Biometri har endret måten vi forholder oss til verden rundt oss på og hvordan det har påvirket beslutningstakingen til enkeltpersoner og organisasjoner. I tillegg vil vi undersøke nåværende og fremtidige trender knyttet til Biometri, med sikte på å tilby en bred og fullstendig oversikt over dette temaet av aktuell relevans.
Biometri er måling av biologiske mønstre. Biologiske mønstre kan være fysiologiske karaktertrekk (for eksempel fingeravtrykk) eller adferdsmønstre (for eksempel ganglag).
Biometri kan ved hjelp av elektronikk brukes på to måter. Den første er identifikasjon (hvem er dette individet?), hvor et individs identitet fastslåes ved å sammenligne målte biologiske mønstre mot en database – en én-til-flere-sammenligning.
Den andre er verifikasjon (er denne personen den han hevder å være?), som innebærer en én-til-én-sammenligning mellom målte biologiske mønstre og lagrede biologiske mønstre.
Alle biometrisystemer kan brukes til verifikasjon, men de forskjellige biometrisystemer varierer i den grad de kan brukes til identifikasjon.
En av de eldste formene for biometri er den vi bruker mest – måling (gjenkjennelse) av ansikter. Ansiktsbiometri, som er lett og naturlig for mennesker, er imidlertid vanskelig for datamaskiner.
I biometriske systemer er følgende biologiske mønstre mest anvendt: