Billefjorden

I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Billefjorden. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn, har Billefjorden spilt en avgjørende rolle i menneskers liv, og påvirket kultur, teknologi og måten vi forholder oss til hverandre på. Gjennom historien har Billefjorden vært gjenstand for studier og debatt, skapt motstridende meninger og vekket nysgjerrigheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Med denne artikkelen vil vi søke å belyse de mest relevante aspektene ved Billefjorden, analysere dens betydning og implikasjonene den har på våre daglige liv.

Billefjorden på kartet over Svalbard
Billefjorden
Billefjorden
Billefjorden på kartet over Svalbard
Kart over Billefjorden på Svalbard. Oppmålt 1923 og 1924 ledet av Adolf Hoel.

Billefjorden er den midtre av de tre fjordarmene innerst i IsfjordenSpitsbergenSvalbard. Fjorden er 30 km lang og 5–8 km bred og ligger mellom Bünsow Land og Dickson Land.

Innerst i fjorden ligger den fraflyttede russiske bosettingen Pyramiden, samt De Geerfjellet (1023 m) og Nordenskiöldbreen. Det er en rekke fyrlykter langs kysten på begge sider av fjorden.

Helt i sørvest skjærer Skansbukta seg 2,2 kilometer nordover fra fjorden, med lagdelte fjellstrukturer og rikt planteliv. Østkysten tilhører Sassen-Bünsow Land nasjonalpark, men den strekker seg ikke ut i selve fjorden. Helt i sørøst avgrenses fjorden ved Gåsøyane og Gåsøyane fuglereservat, som også er et Ramsarområde.

Fjorden har navn etter den nederlandske hvalfangeren Cornelius Claeszoon Bille, som ifølge nedtegnelser skal ha vært i aktivitet i 1675. Det har vært brukt navn som Klaas Billen Bay' for å beskrive fjorden.[1] Navnet ble opprinnelig brukt om Adventfjorden, men Dunér og Nordenskiöld anvendte navnet slik det brukes i dag.[2] Sommeren 1939 utforsket en britisk-norsk-svensk ekspedisjon Dicksonfjordens, Billefjordens, of Woodfjordens devonske geologi og fossile fauna, anført av den svenske forskeren Erik A Stensiö, og med Anatol Heintz som leder for det norske forskningslaget.[3]

Referanser

  1. ^ Anatol Heintz og Sven Føyn, «The Downtonian and Devonian Vertebrates of Spitsbergen. VIII» - The English-Norwegian-Swedish Expedition 1939 - Geological Results, Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser, Oslo 1943, side 41.
  2. ^ Billefjorden Stadnamn i norske polarområde, Norsk polarinstitutt. Besøkt 13. mars 2013
  3. ^ Anatol Heintz og Sven Føyn, «The Downtonian and Devonian Vertebrates of Spitsbergen. VIII» - The English-Norwegian-Swedish Expedition 1939 - Geological Results, Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser, Oslo 1943.