Biedermeier
I dagens verden er Biedermeier et tema som har fått stor aktualitet på alle samfunnsområder. Fra dens innvirkning på økonomien til dens innflytelse på folks daglige liv, har Biedermeier vært gjenstand for kontinuerlig debatt og analyse. I denne artikkelen vil vi grundig utforske de forskjellige fasettene til Biedermeier, undersøke dens opprinnelse, dens utvikling over tid og dens innvirkning i dag. Gjennom intervjuer med eksperter på feltet og relevante statistiske data søker vi å bygge et klart og fullstendig bilde av Biedermeier, fordype oss i implikasjoner og utfordringer.
Biedermeier er en opprinnelig tysk betegnelse på jevn, borgerlig seinempire, en stilart i europeisk kunst- og designhistorie fra cirka 1820 til 1840.[1] I Tyskland brukes imidlertid Biedermeier om et helt tidsrom i Det tyske forbund, fra Wienerkongressen i 1815, en fredskongress som skulle regulere Europas politiske forhold etter Napoleonskrigene, til revolusjonen i Tyskland i 1848.[trenger referanse] Stilen henter sitt navn fra et tysk vittighetsblad der to besteborgerlige karakterer het Biedermann og Bummelmaier.[2]
Bildeeksempler
-
-
«Værelsesbilde» av et biedermeier-interiør i Berlin 1825: vegg-til-vegg-tepper, sammenhengende draperier rundt vindu og speil, og innrammet grafikk i en behersket klassisistisk stil. -
-
Postkortmotiv med drakter i biedermeier-mote. Mannen har myk lue og slåbrokliknende frakk for innebruk, kvinnene blant annet krinoliner og snøreliv. -
«Corpus Christi-morgen» (Am Fronleichnamsmorgen) av Ferdinand Georg Waldmüller (1857) er et eksempel på biedermeier-maleri som formidler harmoni, tro og tradisjon. -
«Søndagsturen» (Der Sonntagsspaziergang, 1841) av Carl Spitzweg, en typisk representant for biedermeier-perioden.
Se også
Referanser
- ^ Oppslagsordet «Biedermeier» i Store norske leksikon
- ^ Hjelde, Gunnar (2004). Stil og interiør. xx: Novus forl. s. s. 201. ISBN 8270993719.
Eksterne lenker
- (en) Biedermeier – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
