Bessvatnet
Denne artikkelen vil ta for seg Bessvatnet fra et bredt og dypt perspektiv, med sikte på å gi leseren en fullstendig og detaljert visjon om dette emnet. Betydningen av Bessvatnet i dagens samfunn er ubestridelig, så det er viktig å fordype seg i betydningen, opprinnelsen, utviklingen og ettervirkningene. Gjennom en uttømmende og grundig analyse er målet å belyse de ulike aspektene som kretser rundt Bessvatnet, og gi relevant og oppdatert informasjon som lar oss forstå dens relevans i dag. Likeledes vil ulike synspunkter og meninger fra eksperter om emnet bli utforsket, for å berike debatten og tilby en flerfoldig og berikende visjon om Bessvatnet.
| Bessvatnet | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Norge | ||
| Fylke | Innlandet | ||
| Kommune | Vågå | ||
| Areal | 4,7 km²[1] | ||
| Høyde | 1 373 moh.[1] | ||
| Dybde | 102[2] m (maks) | ||
| Nedbørfelt | 19,09 km²[3] | ||
| Vassdrag | Sjoa | ||
| Utløp | Bessa | ||
| Posisjon | |||
| UTM-koord. | 32V 488059 6821058 | ||
 Bessvatnet 61°31′23″N 8°46′32″Ø | |||
Bessvatnet er en næringsfattig innsjø i Vågå kommune i Innlandet. Navnet kommer av elven Bessa som renner ut av innsjøen. Bunnen av innsjøen har tre groper som spor etter tre forskjellig breer som har gravd ut vannet. Den dypeste gropen på bunnen er 102 meter under overflaten.[2][4] Før istiden var det trolig en elvedal som hadde skåret seg dypt ned i det høyfjellsvidde der Bessvatnet ligger nå. Senere har isbreer erodert og slipt ned fjellet og dannet bassenget som Gjende og Bessvatnet fyller.[5]
Bessvatnet er velkjent for alle som har gått Besseggen, da en har det klare blå Bessvatnet på den ene siden av eggen og det smaragdgrønne Gjende på den andre siden. Fargeforskjellen skyldes at Bessvatnet får lite tilsig av smeltevann fra isbre, mens Gjende får store mengder bresmeltevann (blant annet fra Memurubreen) som inneholder fine leirpartikler (slam).[6] Fjellet Besshøe ligger rett ved Bessvatnet. Mot Gjende er det bare en tynn «vegg» ved Bandet/Besseggen som hindrer Bessvatnet å drenere til Gjende - istiden var over før breen hadde gnagd seg gjennom berget.[2]
Referanser
- ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 14. april 2015
- ^ a b c Grønvold, Svein (1998). Jotunheimen. : Gyldendal fakta. ISBN 8276431232.
- ^ «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Regine-enhet. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 14. april 2015
- ^ https://snl.no/Bessvatnet
- ^ Andersen, Bjørn G. (2000). Istider i Norge: landskap formet av istidenes breer. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200451348.
- ^ Kopperud, Lasse (1995). Besseggen og Gjende: skjønnhet og myte. Oslo: Grøndahl Dreyer. ISBN 8250422201.