I denne artikkelen skal vi utforske virkningen som Bertil av Sverige har hatt på dagens samfunn. Bertil av Sverige har blitt et tema med økende interesse de siste årene, siden dets innflytelse dekker ulike områder av dagliglivet. Siden fremveksten har Bertil av Sverige skapt debatt og kontrovers, samt ført til betydelige endringer i måten folk oppfatter og opplever verden rundt seg på. Gjennom disse sidene vil vi analysere de ulike fasettene til Bertil av Sverige, og undersøke implikasjonene på kultur, politikk, teknologi, økonomi og folks personlige liv. Ved å bruke en tverrfaglig tilnærming søker denne artikkelen å belyse den dype innvirkningen Bertil av Sverige har hatt på det moderne samfunnet.
Bertil av Sverige | |||
---|---|---|---|
![]() Prins Bertil, 1934 | |||
Født | 28. feb. 1912[1][2][3]![]() Stockholm | ||
Død | 5. jan. 1997[2]![]() Stockholm | ||
Beskjeftigelse | Militært personell, skøyteløper ![]() | ||
Utdannet ved | Lundsberg boarding school | ||
Ektefelle | Lilian av Sverige (1976–)[4] | ||
Far | Gustav VI Adolf av Sverige[5] | ||
Mor | Margaret av Connaught[5] | ||
Søsken | 6 oppføringer
Gustav Adolf av Sverige, hertug av Västerbotten (familierelasjon: eldre bror)
Sigvard av Sverige (familierelasjon: eldre bror) Ingrid av Danmark (familierelasjon: eldre søster) Carl Johan av Sverige (familierelasjon: yngre bror) unavngitt datter Bermadotte (familierelasjon: yngre søster) stillborn daughter of Sweden (familierelasjon: halvsøster på fars side, yngre søster) | ||
Nasjonalitet | Sverige | ||
Gravlagt | Kungliga begravningsplatsen | ||
Medlem av | Kungliga Vetenskapsakademien Kungliga Krigsvetenskapsakademien Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien Gastronomiska akademien | ||
Utmerkelser | 14 oppføringer
Stort ærestegn i gull med bånd av Ærestegnet for fortjenester
1. klasse av Terra Mariana-korsets orden (1995)[6] Elefantordenen (1935)[7] Storkors av Kristusordenen (1991)[8] Storkors av Republikken Italias fortjenstorden (1966)[9] Illis quorum Storkors av Den islandske falkeorden (1954)[10] Storkors av Vasaordenen (1952)[11] Kongens medalje Muhammad Ali-ordenen[7] Æresdoktor ved Handelshögskolan i Stockholm Storkors av Frigjøreren San Martins orden[12] Finnish Olympic Cross of Merit, First Class[13] Storkors med kjede av St. Olavs Orden (1952)[14] | ||
Våpenskjold | |||
![]() | |||
Bertil av Sverige eller Bertil Gustaf Oscar Carl Eugén (1912–1997) var prins av Sverige og hertug av Halland. Prins Bertil hadde stor interesse for biler og var også ivrig tilhenger og utøver i en rekke idretter, blant annet tennis.
Prins Bertil var sønn av kong Gustav VI Adolf av Sverige og hans første hustru, prinsesse Margaret av Connaught. Hans eldste bror, arveprins Gustav Adolf av Sverige, døde i 1947, og etterlot seg en ett år gammel sønn, samtidig som alle de andre arvingene til tronen hadde mistet sine rettigheter som følge av sine ekteskap.
Dermed var sjansene svært store for at Bertil en dag ville bli regent. Som følge av dette valgte prins Bertil å ikke gifte seg med walisiske Lilian Davies, ettersom dette ville ta fra ham arveretten.
Uansett, hans far levde lenge nok til at Bertils nevø Karl XVI Gustav ble myndig, og den nye kongen ga Bertil tillatelse til å gifte seg med Lilian Davies. Bryllupet fant sted 7. desember 1976. Inntil kronprins Carl Philips fødsel i 1979 var prins Bertil fortsatt først i arverekken.
Da arveloven ble endret i 1980 ble arverett til tronen innskrenket til bare å gjelde etterkommerne av Karl XVI Gustav, men det ble likevel gjort en unntak for prins Bertil, slik at han fortsatt var i arverekken etter kongens barn.[trenger referanse]
Bertil var en stor del av sitt liv aktiv sjøoffiser. Han praktiserte ombord på torpedokrysseren «Örnen» i 1928 og jageren «Nordenskjöld» i 1929. Innskrivning som sjøökadett ved Kungliga Sjökrigsskolan fant sted 25. juni 1931 med kadettnummer 1. I løpet av sin utdannelse til sjøoffiser foretok prinsen sjøekspedisjoner ombord på orlogsbriggen «Falken» i 1931, panserkrysseren «Fylgia» og torpedokrysseren «Psilander» 1931-1932, samt panserskipet «Oscar II» og torpedokrysseren Örnen 1934. Sjøoffiserseksamen fulgte den 4. oktober 1934.[15]
Årene 1935-1937 var Bertil assisterende marineattaché i Paris.[15]
Etter andre verdenskrigs utbrudd var Bertil torpedooffiser ombord på jageren «Malmö».[16] Fra 1940 tjenestegjorde prinsen på motortorpedobåt ved Gålöbasen i Stockholms skjærgård, blant annet som fartøysjef på motortorpedobåtene T4 (1940) og T15 (1941). I 1941 var Bertil flåtens prøvetursjef for fire motortorpedobåter (T15-T18), som ble bygd av Kockums og hadde italienske motorer fra Isotta Fraschini.[17]
1942-1945 tjenestegjorde Bertil som assisterende marineattaché i London.[18]
Bertil var første æresmedlem i Kungliga Örlogsmannasällskapet (innvalgt 2. april 1941)[19] og Kungliga Krigsvetenskapsakademien (fra 1952) samt æresmedlem i Svenska flottans reservofficersförbund (fra 1950).[20]
Bertil var kjent som «motorprinsen» på grunn av sin interesse for biler, som han samlet på. Han var også idrettsinteressert og ble dermed også kalt «idrottsprinsen». Andra populære kallenavn var «skridskoprinsen», «hopparprinsen», «flygarprinsen», «Mc-prinsen», «golfprinsen» og «bouleprinsen».[21] I mange år var han leder for Riksidrottsförbundet og i ett år på 1940-tallet dessuten for Svenska Golfförbundet.
Sannsynligvis var det Bertils motorinteresse som førte til at han fikk innvie Sveriges første motorvei (den 11 kilometer lange strekningen mellom Malmö og Lund) i 1953.[22] Han klippet ikke bare innvielsesbåndet, men var også den første å kjøre på denne motorveien.
Bertil ble i 1952 tildelt storkors av St. Olavs Orden, i 1953 med kjede.[23]