Bernhard Ludvig Essendrop

I det brede spekteret av Bernhard Ludvig Essendrop finner vi uendelige perspektiver, tilnærminger og tolkninger som inviterer oss til å fordype oss i dens rikdom og kompleksitet. Gjennom historien har Bernhard Ludvig Essendrop spilt en grunnleggende rolle i menneskers liv, og påvirket måten vi forholder oss, tenker og skaper på. Fra dens opprinnelse til dens innvirkning på dagens samfunn, har Bernhard Ludvig Essendrop vært gjenstand for studier, beundring og debatt, og generert endeløse refleksjoner og argumenter som søker å forstå og verdsette dens betydning. I denne artikkelen vil vi utforske ulike fasetter av Bernhard Ludvig Essendrop, og utforske dens betydning, evolusjon og relevans i vår verden i dag.

Bernhard Ludvig Essendrop
Foto: NTNU Universitetsbiblioteket
Født21. des. 1812[1]Rediger på Wikidata
Død13. mars 1891[2]Rediger på Wikidata (78 år)
BeskjeftigelsePrest, politiker Rediger på Wikidata
Embete
SøskenCarl Peter Parelius Essendrop
NasjonalitetNorge
Medlem avDet Kongelige Norske Videnskabers Selskab
Bernhard Ludvig Essendrop på Commons

Bernhard Ludvig Essendrop (1812–1891) var stortingsrepresentant, stortingspresident og domprost i Trondhjem.

Biografi

Han var sogneprest i Strinda og Bakklandet fra 1851 til 1876, og ordfører i Strinda 1862–65 og 1868–73.

Fra 1876 til 1883 var han sogneprest og domprost i Nidaros domkirke.

Han ble valgt til Stortinget i 1862, 1865 og 1874 som representant for Søndre Trondhjems Amt; og som vararepresentant i 1871[3]; og i 1877 og 1880 som representant for byvalgkretsen Trondhjem og Levanger.[3].

Essendrop var lagtingspresident i sin tredje valgperiode og stortingspresident fra 1874.[4][5] I sine første perioder tilhørte han Stortingets liberale fløy, sammen med Johan Sverdrup, Johannes Steen og Ole Richter; senere ble han mer moderat/konservativ.[4]

Essendrop var preses i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1874 til 1883.[6] Han var bror av statsråd og biskop Carl Peter Parelius Essendrop.[4] Essendrops gate i Trondheim er oppkalt etter ham.[7]

Referanser

  1. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 227
  2. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 228
  3. ^ a b «Bernhard Ludvig Essendrop». Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Arkivert fra originalen 27. mai 2011. Besøkt 9. mai 2011. 
  4. ^ a b c (no) «Bernhard Ludvig Essendrop» i Store norske leksikon
  5. ^ stortinget.no
  6. ^ Bratberg, Terje (1996). «Vitenskapsselskapet». Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 82-573-0642-8. 
  7. ^ «adressa.no, 11.1.2003 Essendrops gate». Arkivert fra originalen 16. januar 2006. Besøkt 9. mai 2011. 

Eksterne lenker

Forgjenger  Stortingspresident
1874–1882)
(Sammen med Sverdrup og Steen 		Etterfølger