Bernard Joseph Flanagan
I dagens verden fortsetter Bernard Joseph Flanagan å være et tema med stor relevans og interesse for en stor del av befolkningen. Over tid har Bernard Joseph Flanagan klart å forbli i sentrum for oppmerksomheten til akademikere, profesjonelle og amatører, og demonstrert dens betydning og innvirkning på ulike områder av samfunnet. Opp gjennom historien har Bernard Joseph Flanagan vært gjenstand for en rekke studier, debatter og refleksjoner, noe som har bidratt til å berike kunnskap om dette temaet. I denne artikkelen vil vi utforske noen nøkkelaspekter knyttet til Bernard Joseph Flanagan, med sikte på å fordype oss i dens betydning, dens utvikling og dens relevans i dag.
| Bernard Joseph Flanagan | |||
|---|---|---|---|
| Født | 31. mars 1908 Proctor | ||
| Død | 28. jan. 1998 (89 år) | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1931–), katolsk biskop (1953–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Catholic University of America College of the Holy Cross | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
Bernard Joseph Flanagan (født 31. mars 1908 i Proctor i Vermont i USA; død 28. januar 1998) var en-amerikansk katolsk geistlig og katolsk biskop av Worcester i Massachusetts.
Liv og virke
Prest
Bernard Joseph Flanagan ble presteviet den 8. desember 1931 for bispedømmet Burlington.
Biskop av Norwich (Connecticut)
Den 1. september 1953 utnevnte pave Pius XII ham til første biskop av det nye bispedømme Norwich i Connecticut. Biskopen av Burlington, Edward Francis Ryan, bispeviet ham den 30. november samme år; medkonsekrerende var Vincent Stanislaus Waters, biskop av Raleigh, og John Patrick Cody, hjelpebiskop i Saint Louis.
Biskop av Worcester (Massachusetts)
Pave Johannes XXIII utnevnte ham den 8. august 1959 til biskop av Worcester; han ble innført i embedet 24. september samme år.
Flanagan deltok på alle fire sesjoner av Andre Vatikankonsil, og var en glødende tilhenger av økumenikk. I 1973 sluttet hans bispedømme seg til Worcester County Ecumenical Council, en overveiende protestantisk organisasjon.[1] Flanagan var også aktivt engasjert i dialog med erkebiskop Iakovos av Greek Orthodox Church in America.[2]
Den 31. mars 1983 innvilget pave Johannes Paul II hans aldersbeingede avskjedssøknad.
Episkopalgenealogi
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santorio (1532-1602) *bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Erkebiskop Enrico Enríquez (1701-1756) *1743
- Erkebiskop Manuel Quintano Bonifaz (1698-1774) *1749
- Kardinal Buenaventura Córdoba Espinosa de la Cerda (1724-1777) *1761
- Kardinal Giuseppe Maria Doria Pamphilj (1751-1816) *1785
- Pave Pius VIII (1761-1830) *1816
- Pave Pius IX (1792-1878) *1827
- Kardinal Raffaele Monaco La Valletta (1827-1896) *1874
- Kardinal Francesco di Paolo Satolli (1839-1910) *1888
- Kardinal William Henry O'Connell (1859-1944) *1901
- Kardinal Richard James Cushing (1895-1970) *1939
- Biskop Edward Francis Ryan (1879-1956) *1945
- Biskop Bernard Joseph Flanagan (1908-1998) *1953[3]
Referanser
- ^ Telegram & Gazette. 22. mai 2007
- ^ St. Spyridon Greek Orthodox Cathedral. Catholics attend Orthodox service Arkivert 5. februar 2008 hos Wayback Machine. Arkivert 2008-02-05 hos Wayback Machine 23. januar 2006
- ^ www.catholic-hierarchy.org flanb, lest 23. august 2023