Berlinerformat
I dagens artikkel skal vi fordype oss i emnet Berlinerformat, og utforske dets implikasjoner, egenskaper og mulige anvendelser. Berlinerformat er et tema som har vært gjenstand for interesse og debatt på ulike områder, skapt motstridende meninger og utfordret etablerte konsepter. Gjennom denne artikkelen vil vi fordype oss i historien til Berlinerformat, analysere dens relevans i dag og undersøke dens innvirkning i forskjellige sammenhenger. I tillegg vil vi stoppe ved de forskjellige perspektivene som finnes rundt Berlinerformat, og tilby en panoramautsikt som lar oss forstå kompleksiteten til dette emnet. Med et kritisk og berikende blikk vil vi ta for oss de mange fasettene til Berlinerformat, med sikte på å berike kunnskap og oppmuntre til dyp refleksjon over dens mening og betydning.
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Berlinerformat, eller «medium», er et avisformat på normalt omkring 470 mm × 315 mm, altså noe høyere enn tabloidformatet, men bare litt bredere. Det brukes av en rekke europeiske aviser, bl.a. kvalitetsaviser som Le Monde (Frankrike), la Repubblica (Italia) og (siden 12. september 2005) The Guardian (Storbritannia). Den franske finansavisen Les Échos skiftet til dette formatet i september 2003, og de største avisene i Slovenia (DELO) og Kroatia (Večernji list), utkommer også i dette formatet. Den siste kvalitetsavisen som tok formatet i bruk er Le Soir, den viktigste franskspråklige avis i Belgia (fra 15. november 2005).
Navnet Berliner refererer til Berlin, og stod i begynnelsen av det tyvende århundre i motsetning til nordtysk og fransk format. De eneste tyske avisene som idag bruker Berlinerformatet er de venstreorienterte avisene die tageszeitung (taz) og Junge Welt (siden 2004). De fleste «seriøse» tyske aviser bruker storformatet kalt nordisch, på 570×400 mm.
I Norge var Klassekampen den siste avisa som ble utgitt i berlinerformat. Dette ble endret i 1998.
Eksterne lenker
- How we got the measure of a Berliner (The Guardian om Berlinerformat)