Berit Søder

I denne artikkelen skal vi utforske den fascinerende verdenen til Berit Søder, et emne som har fanget oppmerksomheten til mange gjennom årene. Berit Søder er et konsept som har utløst store debatter og diskusjoner på ulike felt, fra vitenskap og teknologi til populærkultur og samfunn generelt. Å vite mer om Berit Søder vil tillate oss å bedre forstå dens innvirkning på livene våre og verden rundt oss. Gjennom denne artikkelen vil vi undersøke de forskjellige aspektene ved Berit Søder, fra opprinnelsen og utviklingen til dens nåværende og fremtidige implikasjoner. Gjør deg klar til å legge ut på en oppdagelsesreise og lære om Berit Søder.

Berit Søder
FødtBerit Lindtner Næss
29. mai 1931[1]Rediger på Wikidata (93 år)
Bergen
BeskjeftigelseSkuespiller, filmskuespiller Rediger på Wikidata
EktefelleRolf Søder
MorRandi Lindtner Næss
SøskenArne Lindtner Næss
NasjonalitetNorge

Berit Søder (født Berit Lindtner Næss; 1931) er en norsk danser, skuespiller og dukkespiller.[2]

Karriere

I 1949 medvirket Berit Søder i en oppsetning av det bergenske lystspillet Jan Herwitz på Den Nationale Scene i Bergen. Hun spilte en av kjøpmann Herwitz' fem døtre; hovedrollen som kjøpmann Herwitz ble spilt av Rolf Berntzen.[3] I romjulen 1949 og januar 1950 sendte NRK Radio et opptak av denne forestillingen, som en festforestilling til markering av 100-årsjubileet for norsk teater.[4]

Hun medvirket som dukkespiller i 1953 i to oppsetninger regissert av Agnar Mykle.[5][6] Våren 1953 var hun også sceneskuespiller i en oppsetning på Folketeatret.[7] Hun danset i to Shakespeare-oppsetninger i Frognerparken sommeren 1956.[7] Hun var sceneskuespiller ved blant annet Folketeatret, Oslo Nye Teater og Nationaltheatret.[7] Hun var dukkespiller ved Oslo Nye Teater, og i det frie figurteaterkompaniet Filiokus Teatret fra 1978.[7][8]

Hun filmdebuterte i 1957 i Nils R. Müllers På slaget åtte. Søder medvirket i 1962 i Fjernsynsteatrets oppsetning av Det siste kvarter og i 1964 i langfilmen Klokker i måneskinn.[9]

Filmografi

Fjernsynsteatret

  • 1962 - Det siste kvarter

Familie

Berit Søder er datter av kasserer Birger Næss (1900–1976) og skuespiller Randi Lindtner (1905–2009). Skuespilleren Lothar Lindtner var hennes morbror, og hun er tante til hans sønner Per Lothar Lindtner og Lasse Lindtner. Hun er søster av skuespiller og regissør Arne Lindtner Næss. Berit Søder var gift med skuespilleren Rolf Søder fra 1950 til hans død i 1998.[11] Hun er svigermor til skuespilleren Johannes Joner, og mormor til Knut Joner.

Referanser

  1. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no
  2. ^ «Berit Søder». Svensk Filmdatabas. Svenska Filminstitutet. Besøkt 12. juni 2016. 
  3. ^ Hans Wiers-Jenssen. Universitetsforlaget. 1970. ISBN 8200046443. 
  4. ^ «Radioprogrammene for uken 1.-7. januar». Arbeiderbladet. 29. desember 1949. 
  5. ^ «Robin Hood». sceneweb.no (på norsk). Besøkt 22. november 2021. «Robin Hood (1953) var en dukketeaterproduksjon av Chat Noir. Robin Hood var en urpremiere basert på en dramatisering for dukketeater av Agnar Mykle. | Regissør var Agnar Mykle.» 
  6. ^ «Væren og grisen som skulle til skogs og bo for seg selv». sceneweb.no (på norsk). Besøkt 22. november 2021. «Væren og grisen som skulle til skogs og bo for seg selv (1953) var en dukketeaterproduksjon av Folketeatret. Væren og grisen som skulle til skogs og bo for seg selv var en urpremiere basert på et figurteatermanus av Angnar Mykle. Produksjonen ble spilt på Dukketeatret, som var en underavdeling av Foketeatret. | Regissør var Agnar Mykle.» 
  7. ^ a b c d «Berit Søder». Sceneweb. Besøkt 12. juni 2016. 
  8. ^ «Filiokus Teatret». sceneweb.no (på norsk). Besøkt 21. november 2021. 
  9. ^ «Berit Søder». IMDb.com. Besøkt 12. juni 2016. 
  10. ^ «Stein (1992)» (på svensk). Svensk Filmdatabas - SFdb. Besøkt 22. november 2021. 
  11. ^ Kvalvik, Bent. «Rolf Søder». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 12. juni 2016. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata