I denne artikkelen skal vi utforske den fascinerende verdenen til Bergljot Sandvik-Johansen, et emne som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens mulige fremtidige implikasjoner, har Bergljot Sandvik-Johansen generert debatter, forskning og endeløse motstridende meninger. Gjennom disse sidene vil vi fordype oss i historien, utforske dens forskjellige fasetter og undersøke dens relevans i dag. Enten du er kjent med Bergljot Sandvik-Johansen eller oppdager betydningen for første gang, inviterer denne artikkelen deg til å reflektere over et tema som utvilsomt fortsetter å sette sitt preg på samfunnet vårt.
Bergljot Sandvik-Johansen | |||
---|---|---|---|
Født | Bergljot Sandvik 27. jan. 1922 ![]() | ||
Død | 9. jan. 2020[1][2]![]() | ||
Beskjeftigelse | Kunstløper, turner ![]() | ||
Ektefelle | Aage Johansen | ||
Barn | Berit Unn Johansen | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Sport | Kunstløp og apparatturn | ||
Høyde | 1.67 m (5 ft 6 in) | ||
Klubb(er) | Kunstløp : Oslo Idrettslag Turn : Oslo Turnforening | ||
Nasjonale titler | Kunstløp – par : 1939 Turn : 6 titler |
Medaljeoversikt | |||
---|---|---|---|
Kunstløp på skøyter: | |||
Konkurrerte for Oslo Idrettslag | |||
![]() ![]() | |||
Gull | Kongsberg 1939 | Parløp m/A. Fjeldheim | |
Turn: | |||
Konkurrerte for Oslo Turnforening | |||
![]() ![]() | |||
Gull | Turn | ? | |
Gull | Turn | ? | |
Gull | Turn | ? | |
Gull | Turn | ? | |
Gull | Turn | ? | |
Gull | Turn | ? |
Bergljot Sandvik-Johansen (tidligere Bergljot Sandvik; født 27. januar 1922, død 9. januar 2020[4]) var en norsk gymnast og kunstløper som konkurrerte i turn under Sommer-OL 1952 i Helsingfors i Finland.[5] Hun ble norgesmester i kunstløpgrenen parløp sammen med Allan Fjeldheim i 1939 på Kongsberg. Sandvik-Johansen ble også seks ganger norsk mester i turn.[3]
Sandvik-Johansen var i mange år leder av Kunstløpskomiteen i Norges Skøyteforbund (medlem: 1955–1957; leder: 1957–1965) som representant fra Oslo Idrettslag (Oslo IL).[6] Sesongen 1958/59 var ekteparet leder av hver sin grenkomité i Norges Skøyteforbund siden Aage var leder av hurtigløpskomitéen.[6] Hun har en lang karriere bak seg som kunstløpstrener i Oslo IL hvor hun også er æresmedlem.[7] Med sine tidligere funksjonæroppgaver som turndommer og kunstløpdommer og som idrettsleder og administrator innenfor Norges Skøyteforbund, Oslo Idrettskrets, Oslo Skøytekrets og Oslo Idrettslag[7] er hun også medlem av Norske Idrettsleder-Veteraner.[8]
Etter andre verdenskrig giftet hun seg med skøyteløperen Aage Johansen (1919–2012) og sammen fikk de datteren Berit Unn Johansen (født 1947),[9] som selv ble norgesmester i kunstløp for damer singel i 1964 i Tønsberg og deltok samme år i Vinter-OL i Innsbruck.