Benoît Hamon

I artikkelen med tittelen Benoît Hamon vil et tema av stor relevans og interesse for et bredt publikum bli tatt opp. Gjennom de neste linjene vil betydningen og virkningen av Benoît Hamon i dagens samfunn bli analysert i dybden, samt dens historiske relevans og dens fremtidige projeksjon. Ulike perspektiver og synspunkter på Benoît Hamon vil bli utforsket, med mål om å tilby leserne et komplett og balansert syn på dette temaet. I tillegg vil mulige implikasjoner og konsekvenser av Benoît Hamon, samt mulige løsninger eller tilnærminger for å møte utfordringene den utgjør, undersøkes. Oppsummert har denne artikkelen som mål å gi et globalt og dyptgående blikk på Benoît Hamon, for å berike kunnskap og forståelse av et tema av stor relevans i dag.

Benoît Hamon
Født26. juni 1967[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (57 år)
Saint-Renan
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Europaparlamentet (East France, 2004–2009)
  • parlamentsmedlem i Frankrike (14th legislature of the Fifth French Republic, Yvelines' 11th constituency, 2012–2012)
  • parlamentsmedlem i Frankrike (14th legislature of the Fifth French Republic, Yvelines' 11th constituency, 2014–2017)
  • medlem i Île-de-Frances regionsråd (mandatperioden 2015-2021 i franske regioner, Yvelines, 2015–)
  • Medlem av Europaparlamentet (Sjette europaparlament, East France, 2004–2009)
  • ministre de l'Éducation nationale, de l'Enseignement supérieur et de la Recherche (2014–2014) Rediger på Wikidata
Akademisk gradLicence d'histoire (1991)[5]
Utdannet vedUniversité de Bretagne occidentale[5]
Partner(e)Gabrielle Guallar
PartiParti socialiste (1986–2017)[6]
Génération.s (2018–)[7]
NasjonalitetFrankrike
Signatur
Benoît Hamons signatur
Benoît Hamon på Commons

Benoît Hamon (født 26. juni 1967)[8] er en sosialistisk fransk politiker. Han representerer Parti socialiste, er medlem av nasjonalforsamlingen og Europaparlamentet og vært utdanningsminister. Hamon er sosialistpartiets kandidat ved presidentvalget i 2017.

Liv og virke

Politisk karrière

Hamon grunnla den sosialistiske ungdomsorganisasjonen Mouvement des jeunes socialistes i 1993. Han ledet denne frem til 1995. Han ble deretter rådgiver for Lionel Jospin frem til 1997, da han gikk over til en stilling som rådgiver for arbeids- og solidaritetsminister Martine Aubry. Hamon var rådgiver for Aubry frem til 2000.

I 2001 ble han valgt inn i bystyret i Brétigny-on-Barley. Han ble i 2004 ble valgt til Europaparlamentet. Hamon var medlem av komiteen for økonomiske saker og pengepolitikk i Europaparlamentet. Han var også nestleder i delegasjonen for relasjoner til USA.

Hamon markerte seg som motstander av Traktaten om en forfatning for Europa. Hamon har vært nasjonalsekretær i Parti socialiste.

I november 2008 stilte Hamon som kandidat da sosialistpartiets medlemmer avholdt uravstemning for å velge partiets nye leder (og dermed sannsynligvis neste presidentkandidat). Han ble slått ut i første valgomgang, da både Martine Aubry (34,7 %) og Ségolène Royal (42,5 %) fikk flere stemmer enn Hamon (22,4 %).

Han ble innvalgt til Frankrikes nasjonalforsamling i 2012.[9]

Hamon er kandidat ved presidentvalget i 2017. Den 29. januar 2017 vant han sosialistpartiets primærvalg og slo rivalen Manuel Valls i andre valgomgang.[10]

Referanser

  1. ^ Munzinger Personen, oppført som Benoit Hamon, Munzinger IBA 00000030977, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 155378
  3. ^ Roglo, Roglo person ID p=benoit;n=hamon
  4. ^ Frankrikes representantregister av 9. april 2019
  5. ^ a b Le Figaro, «Hamon et Valls, deux gauches différentes, deux parcours étudiants très semblables», utgitt 24. januar 2017
  6. ^ www.workwithdata.com, besøkt 15. oktober 2024
  7. ^ www.liberation.fr
  8. ^ Autorité BnF
  9. ^ Nationale, Assemblée. «M. Benoît Hamon - Yvelines (11e circonscription) - Assemblée nationale». www2.assemblee-nationale.fr (på fransk). Besøkt 11. april 2017. 
  10. ^ «Résultats de la primaire à gauche : vainqueur du scrutin, Benoît Hamon promet de « rassembler tous les socialistes »». Le Monde (på fransk). 29. januar 2017. Besøkt 29. januar 2017. 

Eksterne lenker